Flertallsvalg er et valgsystem der landet deles inn i mange små valgkretser, og kandidaten som får flest stemmer i hver krets vinner setet – uansett hvor liten forspranget er. Systemet kalles ofte «the winner takes it all», og brukes blant annet til det britiske Underhuset og det amerikanske Representantenes hus.
I et rendyrket flertallsvalgsystem stiller flere kandidater til valg i én og samme valgkrets, og bare én av dem kan vinne setet. Den kandidaten som får flest stemmer – ikke nødvendigvis over halvparten – blir valgt. Stemmene som gikk til de andre kandidatene, teller ikke med i sluttresultatet i det hele tatt.
Dette skiller seg grunnleggende fra systemet Norge bruker, forholdstallsvalg, der mandatene i en valgkrets fordeles mellom partiene omtrent i samme forhold som stemmene de fikk. I flertallsvalg finnes det ingen slik fordeling per krets – vinneren tar hele setet, og alle andre stemmer i den kretsen blir uten direkte representasjon.
Fordi hver krets bare gir ett mandat, må partiene som regel stille med én kandidat per krets. Landet deles derfor opp i like mange enkeltmannskretser som det er seter i nasjonalforsamlingen. Det er en helt annen inndeling enn den norske, der hvert valgkrets velger flere representanter samtidig.
Kort oppsummert
- Hva
- Valgsystem der kandidaten med flest stemmer i en krets vinner det ene setet i kretsen.
- Hvor
- Brukes blant annet ved valg til det britiske Underhuset og det amerikanske Representantenes hus.
- Motsatsen
- Forholdstallsvalg, som Norge og de fleste andre europeiske land bruker.
Hvordan fungerer flertallsvalg i praksis?
Den vanligste varianten kalles «first past the post» (den første forbi målstreken). Alle stemmesedlene i en krets telles opp, og kandidaten med flest stemmer – gjerne kalt relativt flertall – vinner, selv om vedkommende fikk under halvparten av stemmene totalt. Får for eksempel tre kandidater henholdsvis 40, 35 og 25 prosent av stemmene, vinner kandidaten med 40 prosent hele setet.
Noen land bruker i stedet et system som krever absolutt flertall, altså over 50 prosent av stemmene. Hvis ingen kandidat oppnår det i første runde, holdes det gjerne en ny valgomgang mellom de to øverste kandidatene (en såkalt «to-runde»-modell), slik at vinneren til slutt har flertallet bak seg.
Hvorfor bruker ikke Norge flertallsvalg?
Norge innførte forholdstallsvalg tidlig på 1900-tallet, nettopp for at Stortinget skulle gjenspeile stemmefordelingen i befolkningen mer presist. Med forholdstallsvalg og mekanismer som Sainte-Laguës metode for å fordele mandatene, og en sperregrense for utjevningsmandater, får partier som får noen prosent av stemmene som regel også noen prosent av setene.
I et flertallsvalgsystem er sammenhengen mellom stemmeandel og seteandel langt løsere. Et parti kan i teorien få en solid andel av stemmene på landsbasis, men likevel ende opp med svært få eller ingen seter, dersom stemmene er spredt tynt utover mange kretser uten å vinne noen av dem. Motsatt kan et parti med et konsentrert flertall i mange kretser få et stort flertall av setene selv med en relativt jevn stemmeandel nasjonalt.
Argumenter for flertallsvalg
- Gir ofte klare flertall og stabile regjeringer uten behov for koalisjoner.
- Hver velger har én tydelig lokal representant å holde ansvarlig.
- Enkelt å telle og forstå for velgeren: flest stemmer vinner.
Argumenter mot flertallsvalg
- Stemmer til tapende kandidater «forsvinner» og påvirker ikke sluttresultatet.
- Mindre partier kan bli kraftig underrepresentert i forhold til oppslutningen sin.
- Resultatet kan avvike mye fra landets samlede stemmefordeling.
Kort sagt: Flertallsvalg premierer å vinne mange enkeltkretser, mens forholdstallsvalg premierer samlet oppslutning på tvers av hele landet.
Finnes det mellomformer?
Ja. Noen land kombinerer prinsippene, for eksempel ved å velge deler av nasjonalforsamlingen i enkeltmannskretser med flertallsvalg og resten gjennom forholdstallsvalg på partilister. Slike blandingssystemer forsøker å beholde den lokale tilknytningen fra flertallsvalg, samtidig som de demper skjevhetene mot mindre partier. Norge har ikke en slik blandingsmodell, men bruker et rent forholdstallsystem innenfor hvert valgkrets, se hvordan stortingsvalg fungerer for helheten.
Et tenkt norsk eksempel
Tenk deg at Norge hadde brukt flertallsvalg, og at hvert fylke var delt opp i mange enkeltmannskretser i stedet for å velge flere representanter samlet slik det gjøres i dag. I én tenkt krets stiller kandidater fra fire partier. Kandidat A får 32 prosent av stemmene, kandidat B får 30 prosent, kandidat C får 25 prosent og kandidat D får 13 prosent. Med flertallsvalg vinner kandidat A hele setet i kretsen, selv om nesten sju av ti velgere faktisk stemte på en annen kandidat. I det norske systemet, med forholdstallsvalg over hele fylket, ville i stedet de fire partienes stemmer blitt omregnet til en fordeling av flere mandater mellom partiene, slik at også de mindre partiene kunne fått representasjon dersom oppslutningen var stor nok.
Dette tenkte eksempelet viser kjernen i forskjellen: flertallsvalg konsentrerer makten hos den lokale vinneren, mens forholdstallsvalg sprer den ut etter stemmeandelene. Begge modeller brukes av veletablerte demokratier, og valget mellom dem handler i stor grad om hvorvidt man prioriterer stabilitet og lokal tilknytning, eller bred og presis representasjon av velgernes vilje, se også representativt demokrati for de bakenforliggende prinsippene.
Ofte stilte spørsmål
Er flertallsvalg det samme som «first past the post»?
«First past the post» er den vanligste og mest kjente varianten av flertallsvalg, der kandidaten med flest stemmer vinner uten krav om over halvparten. Det finnes også andre varianter av flertallsvalg, blant annet modeller som krever absolutt flertall og derfor kan gå til en ny valgomgang.
Bruker noen land i Norden flertallsvalg?
De nordiske landene bruker i hovedsak forholdstallsvalg til sine nasjonalforsamlinger, på samme måte som Norge. Flertallsvalg er mer utbredt i land med britisk konstitusjonell tradisjon, som Storbritannia, USA, Canada og India.
Hvorfor kan et parti få mange stemmer, men få seter, i et flertallsvalgsystem?
Fordi kun stemmene i den enkelte krets teller for resultatet der. Et parti som har jevn, men ikke ledende, oppslutning i svært mange kretser kan tape i nesten alle av dem, selv om partiets samlede stemmetall nasjonalt er betydelig.
Kan flertallsvalg gi et stabilt flertall i nasjonalforsamlingen?
Ja, det er en vanlig konsekvens. Fordi vinneren i hver krets tar hele setet, kan et parti med et solid, men ikke nødvendigvis overveldende, forsprang på landsbasis ende opp med et klart flertall av setene, noe som ofte gir stabile ettpartiregjeringer.
Hva er forskjellen på flertallsvalg og utjevningsmandater slik Norge bruker dem?
Utjevningsmandater er et virkemiddel innenfor forholdstallsvalg som skal rette opp skjevheter mellom stemmeandel og seteandel på nasjonalt nivå. Flertallsvalg har ingen tilsvarende utjevningsmekanisme, ettersom hvert sete avgjøres isolert i sin egen krets.
Kilder og videre lesing
Sist oppdatert juli 2026. Innholdet er generell informasjon til opplysning, ikke individuell rådgivning.