Kommune- og fylkestingsvalg

Av Nyhetsbloggen-redaksjonen · Oppdatert juli 2026

Kommune- og fylkestingsvalg er valget der du stemmer på hvem som skal styre kommunen og fylket ditt de neste fire årene – ikke på hvem som skal sitte på Stortinget eller danne regjering.

Hvert fjerde år, i midtveis mellom to stortingsvalg, holdes det lokalvalg i Norge. Da velger innbyggerne medlemmer til kommunestyret der de bor, og medlemmer til fylkestinget i sin region. De to valgene skjer samtidig og med samme stemmeseddel-logikk, men de kårer to ulike folkevalgte forsamlinger.

Mange forveksler lokalvalget med stortingsvalget, men de handler om helt forskjellige ting. Stortingsvalget avgjør hvem som skal sitte på Stortinget og dermed hvilken regjering landet får. Kommune- og fylkestingsvalget avgjør i stedet hvem som skal ta beslutninger om skole, eldreomsorg, veier, kollektivtransport og andre oppgaver som ligger nærmere hverdagen din.

Hvem som styrer kommunen og fylket ditt, har ofte mer direkte betydning for barnehageplassen, sykehjemsplassen eller bussruten enn det som skjer i regjeringskvartalet. Likevel er valgdeltakelsen ved lokalvalg tradisjonelt lavere enn ved stortingsvalg, noe som gjør at engasjementet ikke alltid står i forhold til hvor mye disse organene faktisk bestemmer.

Hva bestemmer kommunestyret og fylkestinget?

Kommunestyret er den øverste folkevalgte forsamlingen i kommunen. Det vedtar kommunens budsjett, ansetter (indirekte, gjennom administrasjonen) og styrer tjenester som barnehage, grunnskole, helse- og omsorgstjenester, kulturtilbud, byggesaksbehandling og lokale avgifter. Fylkestinget har ansvar for oppgaver som ligger på et regionalt nivå, som videregående opplæring, fylkesveier og deler av kollektivtrafikken samt regional næringsutvikling.

Forskjellen mellom de to nivåene er ofte litt uklar for folk flest, og hvem som gjør hva har også endret seg over tid gjennom reformer. Se en grundigere gjennomgang av ansvarsdelingen i artikkelen om kommune vs. fylke, som går i dybden på hvem som har ansvaret for hva.

Hvordan skiller stemmeseddelen seg fra stortingsvalget?

Ved kommune- og fylkestingsvalg stemmer du på en liste (typisk et parti eller en lokal liste) som stiller med kandidater i din kommune eller ditt fylke. En viktig forskjell fra stortingsvalget er at velgerne har mer direkte innflytelse på hvilke personer fra listen som blir valgt inn: du kan gi personstemmer til enkeltkandidater, stryke navn eller ved kommunevalg til og med gi stemmer til kandidater fra andre lister (slengere). Denne muligheten til å påvirke rekkefølgen på listen omtales gjerne som å stryke og kumulere, og gir lokalvalget et element av personvalg som er svakere til stede ved stortingsvalg.

Selve stemmegivningen, altså hvor og når du kan avgi stemmen din, følger stort sett de samme praktiske reglene som ved stortingsvalg. Du kan lese mer om fremgangsmåten i artikkelen slik stemmer du.

Hvem har stemmerett ved lokalvalg?

Stemmerett ved kommune- og fylkestingsvalg følger i hovedsak de samme grunnvilkårene som ved stortingsvalg – man må ha fylt en viss alder og være norsk statsborger eller oppfylle andre vilkår som følger av valgloven. En forskjell er likevel at kretsen av stemmeberettigede ved lokalvalg kan være noe videre enn ved stortingsvalg, ettersom valgloven har egne regler for utenlandske statsborgere med tilstrekkelig botid i Norge. Den fullstendige oversikten over hvem som kan stemme, og de ulike vilkårene, finner du i artikkelen om hvem som har stemmerett.

Gjelder sperregrensen ved lokalvalg?

Den nasjonale sperregrensen på 4 prosent, som avgjør fordelingen av utjevningsmandater ved stortingsvalg, gjelder ikke på samme måte ved kommune- og fylkestingsvalg. Mandatfordelingen i kommunestyrer og fylkesting skjer i stedet ut fra stemmetallene i den enkelte kommune eller det enkelte fylke, uten en tilsvarende landsomfattende sperregrense. Det gjør at mindre lokale lister og partier lettere kan få representasjon lokalt enn de ville klart nasjonalt. Se gjerne sperregrensen forklart for å forstå hvordan dette fungerer ved stortingsvalg til sammenligning.

Hva skjer etter valget?

Når stemmene er talt opp, konstitueres det nye kommunestyret og fylkestinget. De folkevalgte skal deretter fordele lederverv, som ordfører og varaordfører i kommunen, og fylkesordfører i fylket. Ofte må flere partier samarbeide for å få flertall bak et budsjett eller en politisk plattform, omtrent som ved dannelsen av en regjering etter et stortingsvalg – en dynamikk du kan lese mer om i artikkelen om koalisjoner. Slike lokalpolitiske samarbeidskonstellasjoner kan bestå av ulike partier enn dem som samarbeider nasjonalt, siden lokalpolitikk ofte dreier seg om andre saker enn rikspolitikken.

I noen tilfeller har grensene for hvilke kommuner og fylker som eksisterer, endret seg gjennom sammenslåinger. Slike endringer kan påvirke hvor mange kommunestyrer og fylkesting det finnes å stemme til, se kommunesammenslåing forklart for mer om hvorfor og hvordan dette skjer.

Et konkret eksempel

Tenk deg en velger i en norsk kommune ved lokalvalg. På valgdagen får velgeren to stemmesedler: én for kommunestyrevalget og én for fylkestingsvalget. På kommunestyresedlen kan velgeren velge en liste, for eksempel et parti som stiller med lokale kandidater til saker som ny skole eller eldreomsorg i nettopp denne kommunen. Velgeren kan også gi personstemme til en bestemt kandidat på listen, for eksempel en lokalpolitiker vedkommende kjenner til fra nærmiljøet, og dermed bidra til at akkurat den personen rykker høyere opp og får større sjanse for å bli valgt inn. På fylkestingssedlen stemmer velgeren i stedet på en liste som skal representere fylket i saker som videregående skoler og fylkesveier. Stemmene telles opp separat for de to valgene, og resultatet avgjør sammensetningen av både kommunestyret og fylkestinget – to atskilte forsamlinger med ulikt ansvarsområde.

Ofte stilte spørsmål

Er kommune- og fylkestingsvalg det samme som stortingsvalg?

Nei. Kommune- og fylkestingsvalg avgjør hvem som styrer kommunen og fylket, mens stortingsvalg avgjør sammensetningen av Stortinget og dermed regjeringens grunnlag. De to valgtypene holdes med to års mellomrom, slik at det avholdes et valg omtrent hvert annet år i Norge.

Kan jeg stemme på ulike partier til kommunestyret og fylkestinget?

Ja. Fordi du får separate stemmesedler til de to valgene, kan du velge forskjellige lister eller partier til kommunestyret og fylkestinget dersom du ønsker det.

Hvorfor er valgdeltakelsen ofte lavere ved lokalvalg?

Det finnes ingen enkel forklaring, men flere peker på at rikspolitiske saker og statsministerspørsmålet gir stortingsvalg mer medieoppmerksomhet, mens lokalvalg oppleves som mindre synlige selv om de har stor betydning for tjenestene i hverdagen. Se mer i artikkelen om valgdeltakelse.

Kan jeg stemme ved lokalvalg selv om jeg ikke er norsk statsborger?

Reglene åpner for at enkelte utenlandske statsborgere med tilstrekkelig botid i Norge kan ha stemmerett ved kommune- og fylkestingsvalg, i motsetning til ved stortingsvalg der stemmerett i hovedsak er forbeholdt norske statsborgere. De konkrete vilkårene fastsettes i valgloven.

Hvem blir ordfører etter valget?

Ordføreren velges av det nyvalgte kommunestyret, ikke direkte av velgerne. Vanligvis blir ordføreren en representant for det partiet eller den koalisjonen som klarer å samle flertall i kommunestyret, men praksis kan variere fra kommune til kommune.