En anke er en klage på en dom eller kjennelse, der en part ber en høyere domstol prøve saken på nytt fordi de mener avgjørelsen er feil.
Når en domstol i Norge har avsagt en dom, er ikke saken nødvendigvis avsluttet. Den som har tapt – eller i noen tilfeller påtalemyndigheten i en straffesak – kan mene at retten har bedømt bevisene feil, tolket loven galt, eller kommet frem til en straff som er for streng eller for mild. Da kan vedkommende anke, altså be en høyere domstol se på saken en gang til.
Norge har tre domstolnivåer: tingretten, lagmannsretten og Høyesterett. En anke går normalt fra tingretten til lagmannsretten, og i sjeldnere tilfeller videre fra lagmannsretten til Høyesterett. Du kan lese mer om hvordan disse nivåene henger sammen i domstolenes tre nivåer.
Det er viktig å skille mellom en anke og andre rettslige begreper. En anke retter seg mot en dom, ikke en kjennelse – kjennelser og beslutninger kan isteden påklages eller kjæres etter egne regler. Ankebehandlingen er også noe annet enn selve rettssaken i førsteinstans, selv om mye av fremgangsmåten ligner.
Kort oppsummert
- Hva
- En anke er en formell klage på en dom til en høyere domstol.
- Hvem
- Den domfelte, den som har tapt en sivil sak, eller i straffesaker også påtalemyndigheten.
- Grunnlag
- Feil i bevisbedømmelsen, feil lovanvendelse, saksbehandlingsfeil eller misnøye med straffeutmålingen.
Hva kan ankes?
Både sivile saker og straffesaker kan ankes. I en sivil sak – for eksempel en tvist om penger, eiendom eller kontrakter – kan den parten som taper saken, be lagmannsretten vurdere den på nytt. I en straffesak kan både den domfelte og påtalemyndigheten anke, enten fordi de mener skyldspørsmålet er avgjort feil, eller fordi de mener straffen er satt for strengt eller for mildt.
En anke kan i utgangspunktet gjelde flere ulike sider av saken:
- Bevisbedømmelsen under skyldspørsmålet – om retten har vurdert bevisene riktig
- Lovanvendelsen – om retten har tolket eller brukt loven feil
- Saksbehandlingen – om det er begått feil i selve gjennomføringen av rettssaken
- Straffutmålingen – om straffen som er idømt, er rimelig ut fra forholdene
Hvem kan anke, og innenfor hvilken frist?
Retten til å anke tilhører partene i saken. I en straffesak er dette som regel den siktede eller domfelte og påtalemyndigheten. I en sivil sak er det partene i tvisten. Det gjelder en tidsfrist for å anke etter at dommen er forkynt eller avsagt – fristen er kort, gjerne regnet i uker, så den som vurderer å anke bør ta kontakt med en advokat raskt. Er du usikker på fristen i en konkret sak, er det domstolen selv eller en advokat som gir det nøyaktige svaret, siden fristreglene kan variere noe etter sakstype.
Må lagmannsretten ta imot en anke?
Nei, ikke automatisk. I straffesaker kreves det ofte en form for tillatelse – såkalt ankesiling – der lagmannsretten vurderer om anken skal fremmes til full behandling. Tanken bak dette er å sile bort anker som åpenbart ikke vil føre frem, slik at domstolenes ressurser brukes på saker der det er reell grunn til ny vurdering. I sivile saker er hovedregelen at anker som oppfyller de formelle kravene, blir behandlet, men også her finnes det regler som kan begrense adgangen til å anke, blant annet knyttet til sakens økonomiske verdi.
Kort sagt: Å anke betyr å be en høyere domstol se på saken på nytt – men det er ikke en selvfølge at anken blir realitetsbehandlet i sin helhet, siden domstolen kan sile ut anker som ikke har utsikter til å føre frem.
Hva skjer under ankebehandlingen?
Blir anken tatt til behandling, holdes det som regel en ny rettssak i lagmannsretten. I straffesaker kan denne behandlingen omfatte hele saken på nytt, med nye vitneforklaringer og fremleggelse av bevis, eller den kan være begrenset til enkelte spørsmål, for eksempel bare straffutmålingen. Dommen fra lagmannsretten kan i sin tur ankes videre til Høyesterett, men da kreves det som regel at Høyesteretts ankeutvalg gir samtykke til at saken slippes inn, siden Høyesterett først og fremst skal behandle saker av prinsipiell betydning for rettsutviklingen.
Hvorfor har vi en ankeordning?
Ankeordningen er en sentral del av rettssikkerheten i en rettsstat. Den bygger på tanken om at ingen domstol er ufeilbarlig, og at parter som mener seg feilaktig dømt skal ha en reell mulighet til å få saken overprøvd av en annen domstol. Samtidig må systemet balansere dette hensynet mot behovet for at rettskraftige avgjørelser en gang blir endelige, slik at samfunnet og de involverte kan gå videre. Dette henger sammen med bredere prinsipper om maktfordeling og uavhengige domstoler, og med grunnleggende rettigheter som er nedfelt i Grunnloven og i internasjonale konvensjoner om menneskerettighetene.
Anke i straffesaker versus sivile saker
Selv om selve mekanismen – å be en høyere domstol vurdere saken på nytt – er den samme, er reglene noe forskjellige for straffesaker og sivile saker. I straffesaker er hensynet til den tiltaltes rettssikkerhet og til at en uskyldig ikke skal dømmes, sentralt; dette henger tett sammen med uskyldspresumpsjonen, som gjelder helt til en dom er rettskraftig. I sivile saker dreier det seg oftere om økonomiske eller kontraktsrettslige tvister mellom private parter, der begge sider har hatt egne advokater og argumentert sin sak allerede i tingretten.
Et konkret eksempel
Tenk deg at en person blir dømt i tingretten for et straffbart forhold og får en fengselsstraff. Den domfelte mener bevisene ikke holder, og anker dommen til lagmannsretten innen fristen. Lagmannsretten vurderer først om anken skal fremmes – altså om den skal silets inn til full behandling. Blir anken tillatt fremmet, gjennomføres en ny hovedforhandling der vitner igjen forklarer seg og bevisene legges frem på nytt. Lagmannsretten kan da enten stadfeste tingrettens dom, endre straffeutmålingen, eller frifinne den tiltalte. Er noen av partene fortsatt uenig i utfallet og mener saken reiser et prinsipielt spørsmål, kan avgjørelsen i sin tur ankes videre til Høyesteretts ankeutvalg, som avgjør om Høyesterett skal ta saken opp til behandling.
Ofte stilte spørsmål
Hva er forskjellen på en anke og en klage?
En anke retter seg mot en dom og innebærer at en høyere domstol skal prøve hele eller deler av saken på nytt. En klage, eller kjæremål, brukes normalt mot kjennelser og beslutninger som gjelder mer avgrensede spørsmål under saksbehandlingen, ikke selve realitetsavgjørelsen i saken.
Kan alle dommer ankes?
De aller fleste dommer kan i utgangspunktet ankes, men det gjelder frister og enkelte begrensninger, blant annet knyttet til om anken har noen realistisk mulighet til å føre frem, og – i sivile saker – til sakens økonomiske verdi. Domstolen kan avvise en anke som åpenbart ikke vil lykkes.
Hvor lenge har man på å anke en dom?
Det gjelder en bestemt frist fra dommen er forkynt eller avsagt, og fristen er relativt kort. Nøyaktig lengde og beregning kan variere noe med sakstype, så det er lurt å avklare fristen direkte med domstolen eller en advokat i den konkrete saken.
Hva skjer hvis en anke blir avvist?
Blir anken avvist, for eksempel fordi lagmannsretten etter ankesiling ikke finner grunn til å ta den til behandling, blir tingrettens dom stående som endelig og rettskraftig, med mindre avgjørelsen om avvisning i seg selv kan angripes videre.
Kan påtalemyndigheten anke en frifinnelse?
Ja, i straffesaker kan også påtalemyndigheten anke, blant annet dersom de mener en frifinnelse bygger på feil bevisbedømmelse eller feil lovanvendelse, eller dersom de mener straffen som er idømt er for mild.
Kilder og videre lesing
Sist oppdatert juli 2026. Innholdet er generell informasjon til opplysning, ikke individuell rådgivning.