Hvem har stemmerett?

Av Nyhetsbloggen-redaksjonen · Oppdatert juli 2026

Stemmerett er retten til å avgi stemme ved valg – i Norge avgjøres den av tre ting: alder, statsborgerskap og hvilket valg det gjelder, siden reglene er strengere ved stortingsvalg enn ved kommune- og fylkestingsvalg.

De fleste har hørt at man må være 18 år for å stemme, men det er bare halve historien. Norge har to sett med regler for stemmerett, avhengig av om det er stortingsvalg eller kommune- og fylkestingsvalg. Ved stortingsvalg må du være norsk statsborger. Ved kommune- og fylkestingsvalg kan også en del utenlandske statsborgere stemme, dersom de har bodd i Norge en viss tid.

Denne todelingen henger sammen med hva slags myndighet man stemmer inn i. Stortinget vedtar lover og skatter for hele nasjonen, og retten til å velge det organet er derfor knyttet til statsborgerskap. Kommunestyrer og fylkesting styrer lokale tjenester som skole, helse og veier – noe alle fastboende innbyggere er direkte berørt av, uansett pass.

I tillegg til alder og statsborgerskap må man stå innført i manntallet i en norsk kommune for å kunne stemme. Manntallet er registeret over alle stemmeberettigede, og det er kommunene som fører det, basert på opplysninger fra Folkeregisteret.

Hvem kan stemme ved stortingsvalg?

Ved stortingsvalg er hovedregelen enkel å huske, men den har flere ledd som alle må være oppfylt samtidig:

• Du må være norsk statsborger.
• Du må fylle 18 år innen utgangen av valgåret.
• Du må være, eller ha vært, folkeregistrert som bosatt i Norge.
• Du må stå oppført i manntallet.

Et sentralt poeng er at man ikke trenger å ha fylt 18 år på selve valgdagen. Det holder at man fyller 18 år i løpet av valgåret. Det betyr at en som fyller 18 år i desember, kan stemme ved et valg som holdes i september samme år.

Nordmenn som bor i utlandet, beholder som hovedregel stemmeretten ved stortingsvalg i en periode etter at de har flyttet ut, og kan i mange tilfeller stemme ved den norske utenriksstasjonen eller ved forhåndsstemming. Reglene for hvor lenge stemmeretten varer ved utenlandsopphold er detaljerte, og den som er i tvil om sin egen situasjon, bør sjekke med kommunen eller de offentlige valgmyndighetene.

Hvem kan stemme ved kommune- og fylkestingsvalg?

Ved kommune- og fylkestingsvalg er kretsen av stemmeberettigede videre enn ved stortingsvalg. Her kan følgende grupper som regel stemme, forutsatt at aldersgrensen på 18 år (innen utgangen av valgåret) og manntallskravet er oppfylt:

• Norske statsborgere som er folkeregistrert bosatt i kommunen.
• Statsborgere fra andre nordiske land som har blitt registrert som bosatt i Norge innen en bestemt frist før valget.
• Øvrige utenlandske statsborgere som har vært sammenhengende registrert bosatt i Norge i et visst antall år før valgdagen.

Bakgrunnen for at nordiske statsborgere har en enklere ordning, er det nordiske samarbeidet om fri bevegelse og felles velferdsordninger mellom de nordiske landene. For øvrige utenlandske statsborgere stilles det krav om en botid i Norge, nettopp for å sikre at man har rukket å bli kjent med lokalsamfunnet man skal være med og styre.

Hvorfor er reglene forskjellige for stortingsvalg og lokalvalg?

Skillet er ikke tilfeldig, men bygger på en tanke om hva slags fellesskap man stemmer inn i. Stortinget representerer nasjonen som helhet og vedtar lover som gjelder for alle, uavhengig av statsborgerskap. Derfor er stemmeretten der forbeholdt dem som har det formelle statsborgerskapet.

Kommuner og fylker forvalter derimot tjenester som skole, eldreomsorg, kollektivtransport og lokal arealplanlegging – tjenester som berører alle som bor der, uansett pass. Tanken bak å gi utenlandske statsborgere med botid stemmerett lokalt, er at de betaler skatt, bruker tjenestene og bør ha innflytelse over hvordan lokalsamfunnet styres, selv om de ikke har norsk statsborgerskap.

Dette er ikke et særnorsk prinsipp. Flere europeiske land har lignende ordninger der lokal stemmerett er mer tilgjengelig enn stemmerett til det nasjonale parlamentet.

Hva er manntallet, og hvorfor må jeg stå i det?

Manntallet er en offentlig liste over alle som har stemmerett i en kommune ved et konkret valg. Kommunene utarbeider manntallet med utgangspunkt i opplysninger fra Folkeregisteret, og det legges ut til offentlig ettersyn før valget slik at feil kan rettes opp.

De aller fleste stemmeberettigede blir automatisk ført inn i manntallet der de er folkeregistrert bosatt. Den som mener seg feilaktig utelatt, eller har flyttet nylig og er usikker på hvilken kommune man står oppført i, kan henvende seg til kommunen for å få det avklart eller rettet før fristen som gjelder for det aktuelle valget.

Konkret eksempel: Førstegangsvelgeren

Se for deg Sara, som fyller 18 år i november et valgår, mens stortingsvalget holdes i september samme år. Fordi regelen er at man skal fylle 18 år innen utgangen av valgåret – ikke innen valgdagen – står Sara likevel i manntallet og kan stemme ved valget i september, selv om hun teknisk sett bare er 17 år den dagen. Dette gjelder både ved stortingsvalg og ved kommune- og fylkestingsvalg, og er en av de mest oversette detaljene i regelverket om stemmerett.

Ofte stilte spørsmål

Må jeg ha fylt 18 år på selve valgdagen for å stemme?

Nei. Hovedregelen er at du må fylle 18 år innen utgangen av valgåret, ikke nødvendigvis før valgdagen. Fyller du 18 år senere samme år som valget holdes, har du likevel stemmerett ved det valget.

Kan utenlandske statsborgere stemme i Norge?

Ja, men bare ved kommune- og fylkestingsvalg, og bare dersom de oppfyller krav til botid i Norge. Statsborgere fra andre nordiske land har som regel et enklere krav enn statsborgere fra land utenfor Norden. Ved stortingsvalg kreves norsk statsborgerskap.

Hva skjer hvis jeg ikke står i manntallet?

Da kan du normalt ikke avgi stemme før forholdet er rettet opp. Manntallet legges ut til offentlig ettersyn i forkant av valget, slik at feil kan oppdages og korrigeres. Er du usikker på om du står i manntallet i riktig kommune, bør du ta kontakt med kommunen din.

Mister jeg stemmeretten hvis jeg flytter til utlandet?

Ikke umiddelbart. Norske statsborgere som flytter ut, beholder som hovedregel stemmeretten ved stortingsvalg i en periode etter utflytting. Reglene for hvor lenge dette gjelder og hvordan man da stemmer, bør sjekkes hos kommunen eller de offentlige valgmyndighetene i god tid før valget.

Er det forskjell på stemmerett ved folkeavstemninger?

Norge har ingen fast lovfestet ordning for stemmerett ved folkeavstemninger, siden slike avstemninger som regel er rådgivende og vedtas særskilt av Stortinget for hver anledning. Reglene for hvem som kan delta, fastsettes derfor konkret for den enkelte avstemningen.