Hva er utjevningsmandater?

Av Nyhetsbloggen-redaksjonen · Oppdatert juli 2026

Utjevningsmandater er 19 av Stortingets 169 seter som deles ut etter valget for å rette opp skjevheter mellom hvor mange stemmer et parti fikk nasjonalt, og hvor mange distriktsmandater partiet endte opp med.

Når du stemmer ved et stortingsvalg, stemmer du på et parti i din valgkrets, altså fylket eller regionen du bor i. De aller fleste av Stortingets seter – 150 av 169 – fordeles direkte i disse valgkretsene, basert på hvor mange stemmer partiene fikk der. Disse kalles distriktsmandater.

Problemet er at en ren fordeling av distriktsmandater ikke alltid gjenspeiler stemmegivningen på landsbasis. Et parti kan få mange stemmer spredt over hele landet uten å bli størst i noen enkelt valgkrets, og dermed få færre mandater enn stemmeandelen skulle tilsi. Et annet parti kan ha stor oppslutning konsentrert i noen få kretser og få relativt mange mandater der.

Derfor er 19 av de 169 stortingsmandatene satt av som utjevningsmandater. De deles ut etter at distriktsmandatene er fordelt, nettopp for å korrigere slike skjevheter og gjøre sammensetningen av Stortinget mer forholdsmessig i tråd med den samlede stemmegivningen nasjonalt.

Hvorfor trenger vi utjevningsmandater?

Norge bruker et forholdstallsvalg, der målet er at et partis andel av setene på Stortinget skal ligne partiets andel av stemmene. Men fordi landet er delt inn i valgkretser med ulikt folketall og ulikt antall mandater, vil en fordeling som bare bygger på stemmer i den enkelte krets, aldri bli helt presis på landsplan.

Utjevningsmandatene er selve mekanismen som skal tette dette gapet. Uten dem ville resultatet i Stortinget kunne avvike mer fra det nasjonale stemmetallet enn systemet er ment å tillate.

Hvem kan få utjevningsmandater?

Det er ikke slik at alle partier automatisk konkurrerer om de 19 setene. Kun partier som har passert sperregrensen på nasjonalt nivå er med i utjevningsoppgjøret. Denne grensen er satt til 4 prosent av stemmene på landsbasis.

Et parti som får under 4 prosent av stemmene nasjonalt, kan altså ikke få utjevningsmandat selv om partiet skulle ha fått mange distriktsmandater i enkelte kretser. Motsatt kan et parti som passerer grensen, men som ikke vant noen distriktsmandater, likevel få tildelt et utjevningsmandat dersom stemmeandelen tilsier det.

Hensikten med sperregrensen i denne sammenhengen er å unngå at Stortinget blir for oppsplittet med svært mange små partigrupper, samtidig som terskelen ikke er så høy at den stenger ute partier med reell, bred oppslutning.

Hvordan fordeles utjevningsmandatene i praksis?

Fordelingen skjer i flere trinn etter at valgresultatet er klart:

• Først telles stemmene og distriktsmandatene fordeles i hver valgkrets, se hvordan stemmene telles.
• Deretter beregnes hvor mange mandater hvert parti som er over sperregrensen «burde» hatt totalt, ut fra sin andel av stemmene på landsbasis.
• Dette tallet sammenlignes med hvor mange distriktsmandater partiet allerede har fått.
• Partier som har fått færre distriktsmandater enn den nasjonale stemmeandelen skulle tilsi, kan bli tildelt ett eller flere av de 19 utjevningsmandatene.
• Til slutt avgjøres det hvilken valgkrets det enkelte utjevningsmandatet skal knyttes til, slik at også utjevningsmandatene har en geografisk tilhørighet.

Beregningsmetoden er teknisk, og de nøyaktige formlene og fordelingstallene finner du hos Stortinget og Valgdirektoratet, som har ansvar for gjennomføringen av valg og opptelling.

Et konkret eksempel

Tenk deg et parti som får en jevn oppslutning på rundt 6 prosent i de fleste valgkretser over hele landet. I mange av disse kretsene er 6 prosent ikke nok til å vinne et distriktsmandat alene, fordi andre, større partier tar setene der. Resultatet kan bli at partiet får svært få eller ingen distriktsmandater, selv om det samlet sett har fått en betydelig andel av alle stemmene i landet.

Fordi partiet likevel passerer sperregrensen på 4 prosent nasjonalt, vil det være med i beregningen av utjevningsmandater. Utjevningsoppgjøret kan da gi partiet flere seter, slik at sluttresultatet i Stortinget kommer nærmere partiets faktiske stemmeandel enn distriktsmandatene alene ville gjort.

Et parti med tilsvarende stemmeandel, men konsentrert i noen få kretser der partiet er stort nok til å vinne mange distriktsmandater direkte, vil derimot ha mindre behov for utjevningsmandater, siden distriktsmandatene allerede reflekterer oppslutningen godt.

Hva er forskjellen på distriktsmandater og utjevningsmandater?

Distriktsmandatene er de 150 setene som fordeles direkte ut fra stemmetallene i den enkelte valgkrets. De henger tett sammen med hvor mange innbyggere og hvor stort areal en valgkrets har, se valgkretser og mandatfordeling for mer om dette.

Utjevningsmandatene er de 19 setene som kommer i tillegg, og som ikke er bundet til én bestemt valgkrets på forhånd. De er derimot bundet til at partiet må ha passert sperregrensen, og at det finnes et gap mellom partiets nasjonale stemmeandel og antall distriktsmandater partiet allerede har.

Hva har dette å si for resultatet av et valg?

Utjevningsmandatene kan være avgjørende for hvor mange representanter et parti til slutt får på Stortinget, og dermed for hvilke regjeringsalternativer som har flertall. Selv få mandater kan i noen tilfeller utgjøre forskjellen mellom flertall og mindretall for en regjeringskonstellasjon, se også mindretalls- og flertallsregjering.

Ordningen er også en del av bakgrunnen for at valgresultater noen ganger oppfattes som overraskende sammenlignet med meningsmålinger før valget: utjevningsoppgjøret skjer først når alle stemmer er talt opp og den nasjonale fordelingen er kjent, se også hvor treffsikre målingene er.

Ofte stilte spørsmål

Hvor mange utjevningsmandater er det?

Det er 19 utjevningsmandater av Stortingets totalt 169 mandater. De resterende 150 mandatene er distriktsmandater fordelt direkte i valgkretsene.

Må et parti ha vunnet et distriktsmandat for å få utjevningsmandat?

Nei. Et parti kan i prinsippet få et utjevningsmandat selv uten å ha vunnet noe distriktsmandat, så lenge partiet har passert sperregrensen på 4 prosent nasjonalt og den nasjonale stemmeandelen tilsier det.

Hvorfor må et parti passere sperregrensen for å få utjevningsmandat?

Sperregrensen skal sikre at bare partier med en viss bredde i oppslutningen er med i utjevningsoppgjøret. Uten en slik grense kunne svært mange små partier ha delt på utjevningsmandatene, noe som kunne gjort Stortinget vanskeligere å styre.

Hvilken valgkrets tilhører et utjevningsmandat?

Utjevningsmandatene knyttes til en bestemt valgkrets etter at fordelingen mellom partiene er beregnet. Den nøyaktige metoden for dette fastsettes i valgloven og forvaltes av Valgdirektoratet.

Er utjevningsmandater det samme i kommune- og fylkestingsvalg?

Nei, ordningen med utjevningsmandater slik den er beskrevet her, gjelder stortingsvalg. Se kommune- og fylkestingsvalg for hvordan mandater fordeles i disse valgene.