Regjering vs. Storting

Av Nyhetsbloggen-redaksjonen · Oppdatert juli 2026

Stortinget vedtar lovene og bevilger pengene, mens regjeringen setter dem ut i livet og styrer landet i det daglige. Det er forskjellen på å lage reglene og å følge dem opp – og de to institusjonene er avhengige av hverandre for at Norge skal fungere.

Mange nyhetssaker handler om at «regjeringen foreslår» noe, mens andre handler om at «Stortinget vedtar» noe annet. Det kan virke forvirrende, men skillet er egentlig ganske enkelt: Stortinget er den lovgivende makten – nasjonalforsamlingen som vedtar lover og bestemmer statens budsjett. Regjeringen er den utøvende makten – den som forvalter samfunnet innenfor de rammene Stortinget har satt.

Denne todelingen er en av bærebjelkene i norsk styresett, og den henger sammen med maktfordelingsprinsippet/, som deler statsmakten mellom lovgivende, utøvende og dømmende makt for å hindre at én instans får for mye makt alene.

I Norge er de to institusjonene dessuten tett koblet: regjeringen kan bare styre så lenge den har Stortingets tillit, og de fleste lovforslag regjeringen fremmer, må gjennom en grundig behandling i Stortinget før de blir lov. Å forstå denne arbeidsdelingen er nøkkelen til å forstå det meste av norsk politikk slik det omtales i nyhetene.

Hva gjør Stortinget?

Stortinget er Norges nasjonalforsamling og består av 169 folkevalgte representanter. Det er Stortinget selv/ som har den lovgivende makten etter Grunnloven, og som har tre hovedoppgaver:

• Vedta lover. Alle lover i Norge må gjennom en behandling i Stortinget, enten forslaget kommer fra regjeringen eller fra representantene selv. Se hvordan en lov blir til/.
• Vedta statsbudsjettet. Stortinget bestemmer hvor mye penger staten skal bruke, og på hva. Les mer om statsbudsjettet/.
• Kontrollere regjeringen. Stortinget kan stille regjeringen til ansvar, blant annet gjennom spørretimer, høringer og – i ytterste konsekvens – et mistillitsforslag/.

Stortinget arbeider mye gjennom faste komiteer som går grundig gjennom saker på hvert sitt felt, før sakene tas opp til debatt og avstemning i Stortingssalen.

Hva gjør regjeringen?

Regjeringen er den utøvende makten og har ansvaret for å iverksette politikken innenfor rammene Stortinget har vedtatt. Den ledes av statsministeren og består av statsråder som hver har ansvar for sitt departement. Du kan lese mer om dette i hva regjeringen faktisk gjør/, med statsministeren og statsrådene i spissen for hvert sitt departement.

I praksis betyr det at regjeringen blant annet:

• fremmer forslag til nye lover og budsjett for Stortinget,
• setter vedtatte lover og budsjetter ut i praksis gjennom departementene og underliggende etater,
• representerer Norge i internasjonalt samarbeid og forhandlinger,
• utnevner ledere for statlige virksomheter og styrer statens daglige forvaltning.

Regjeringen kan altså foreslå mye, men kan ikke egenhendig vedta lover eller bruke penger staten ikke har fått bevilget av Stortinget. Det er dette som gjør at en regjering må ha, eller i det minste tåle, et flertall på Stortinget bak seg – se forskjellen på mindretalls- og flertallsregjering/.

Hvordan holder de to hverandre i sjakk?

Norge er et parlamentarisk demokrati. Det betyr at regjeringen er avhengig av at Stortinget ikke aktivt vender seg mot den – regjeringen trenger ikke flertall for å styre, men den kan ikke styre mot et flertall som ønsker den bort. Dette kalles negativ parlamentarisme.

Stortinget har flere verktøy for å kontrollere regjeringen:

• Spørretimer og interpellasjoner der statsråder må svare på konkrete spørsmål
• Høringer i komiteene, ofte med statsråder til stede
• Mistillitsforslag/, der Stortinget kan felle en regjering eller en enkelt statsråd
• Riksrevisjonen, som på vegne av Stortinget kontrollerer at statlige midler brukes i tråd med vedtakene

Regjeringen har på sin side et virkemiddel den kan bruke overfor Stortinget: å reise kabinettsspørsmål/, altså å knytte sin egen stilling til utfallet av en konkret sak. Dermed presses stortingsrepresentantene til å velge mellom å støtte forslaget eller risikere at regjeringen går av.

I helt spesielle og sjeldne tilfeller kan medlemmer av regjeringen også stilles strafferettslig til ansvar for handlinger i sin rolle, gjennom det som kalles riksrett.

Hvorfor forveksles de to så ofte?

En vanlig kilde til forvirring er at regjeringen ofte omtales som om den «bestemmer» ting, mens den formelt sett bare foreslår. Når en statsråd sier at regjeringen «vil innføre» en ny regel, betyr det som regel at forslaget først skal fremmes for Stortinget – og at det er stortingsrepresentantene som til slutt stemmer over det.

Et annet forvirringsmoment er dokumenttypene regjeringen bruker overfor Stortinget, som stortingsmeldinger og proposisjoner, altså de formelle formene regjeringens forslag oversendes i.

Et konkret eksempel

Tenk deg at regjeringen ønsker å endre en skatteregel. Prosessen går typisk slik:

1. Et departement utreder saken, ofte gjennom en offentlig utredning og en høring der berørte parter får si sin mening.
2. Regjeringen behandler saken og vedtar å fremme et lovforslag – en proposisjon – til Stortinget.
3. Stortingets finanskomité går gjennom forslaget, henter inn ytterligere innspill og skriver en innstilling.
4. Saken debatteres og avgjøres ved avstemning i Stortingssalen. Først da er skatteregelen faktisk vedtatt.
5. Det er igjen regjeringen, gjennom Skatteetaten og andre organer, som setter den vedtatte regelen ut i livet.

Slik ser du at regjeringen både er den som ofte tar initiativet, og den som til slutt gjennomfører det Stortinget har bestemt – men det er Stortinget som har det siste ordet i selve vedtaket.

Ofte stilte spørsmål

Kan regjeringen vedta lover uten Stortinget?

Nei, ikke som hovedregel. Lover må vedtas av Stortinget. Regjeringen kan derimot gi utfyllende forskrifter til lover innenfor fullmakter Stortinget har gitt, men selve loven må Stortinget vedta.

Kan Stortinget avsette regjeringen?

Ja, gjennom et mistillitsforslag/. Får en slik mistillit flertall, må regjeringen eller den aktuelle statsråden gå av.

Hvorfor har vi ofte mindretallsregjeringer i Norge?

Fordi det norske valgsystemet sjelden gir ett parti rent flertall alene, og fordi den negative parlamentarismen gjør at en regjering kan styre uten flertall så lenge Stortinget ikke aktivt feller den. Se mer i mindretalls- vs. flertallsregjering/.

Er statsministeren den øverste lederen i landet?

Statsministeren leder regjeringen og er sentral i norsk politikk, men er ikke overordnet Stortinget. Statsministeren og regjeringen er avhengige av at Stortinget ikke feller dem, og alle lover og budsjetter må uansett vedtas av Stortinget.

Hva skjer hvis regjeringen og Stortinget er uenige?

Da må regjeringen søke kompromisser eller forhandle med andre partier for å få flertall for sine forslag. Blir uenigheten stor nok og gjelder et forslag regjeringen har knyttet sin stilling til, kan det ende med et kabinettsspørsmål/ eller i ytterste konsekvens regjeringens avgang.