Et mistillitsforslag er et formelt forslag i Stortinget om at regjeringen, en statsråd eller statsministeren ikke lenger har nasjonalforsamlingens tillit. Får forslaget flertall, må vedkommende gå av.
Norge er et parlamentarisk demokrati. Det betyr at regjeringen ikke kan styre mot Stortingets vilje – den er avhengig av at et flertall på Stortinget ikke aktivt går imot den. Mistillitsforslaget er det verktøyet som gjør dette prinsippet håndfast: det er måten Stortinget kan si, formelt og bindende, at det ikke lenger har tillit til regjeringen eller en enkelt statsråd.
I praksis er mistillitsforslag sjeldne. De aller fleste regjeringskriser løses ved at en statsråd går av frivillig, eller ved at regjeringen selv velger å gå før den blir felt. Men muligheten til å fremme mistillit ligger hele tiden i bakgrunnen som en slags konstitusjonell ytterste konsekvens, og den preger hvordan regjeringen og Stortinget forholder seg til hverandre. Du kan lese mer om selve maktforholdet i artikkelen om regjering vs. Storting/.
Mistillitsforslaget henger tett sammen med kabinettsspørsmål/, som er den motsatte bevegelsen: der mistillit kommer fra Stortinget og retter seg mot regjeringen, er kabinettsspørsmål regjeringens egen måte å knytte sin videre sittetid til utfallet av en bestemt sak.
Kort oppsummert
- Hva
- Et forslag om at regjeringen, statsministeren eller en statsråd ikke har Stortingets tillit.
- Hvem kan fremme det
- Ethvert medlem av Stortinget.
- Grunnlag
- Det parlamentariske prinsippet: regjeringen må ikke ha et flertall aktivt imot seg.
- Konsekvens ved flertall
- Den mistillitsforslaget retter seg mot, må gå av.
Hvordan fremmes et mistillitsforslag?
Ethvert medlem av Stortinget kan fremme et mistillitsforslag, uavhengig av parti eller posisjon. Forslaget rettes gjerne mot statsministeren, mot regjeringen som helhet, eller mot en enkelt statsråd. Det tas opp til debatt i Stortinget, som regel i forbindelse med en interpellasjon eller en annen sak der statsrådens eller regjeringens håndtering er tema.
Etter debatten stemmer representantene over forslaget. Her gjelder vanlig flertallsavgjørelse: får forslaget støtte fra et flertall av de som stemmer, er mistilliten et faktum. Hvordan selve avstemningen foregår i praksis, kan du lese om i artikkelen om hvordan Stortinget fungerer/.
Hva skjer hvis forslaget får flertall?
Får et mistillitsforslag flertall, plikter den som er rammet å gå av. Retter mistilliten seg mot en enkelt statsråd, er det statsråden som må fratre, mens resten av regjeringen kan fortsette. Retter den seg mot statsministeren eller regjeringen som helhet, må hele regjeringen gå av.
Når en regjering går av på denne måten, må det dannes en ny regjering. Det kan skje ved at et annet flertall eller mindretall på Stortinget stiller seg bak et nytt regjeringsalternativ, uten at det nødvendigvis holdes nytt valg. Selve prosessen med å sette sammen en ny regjering er beskrevet i artikkelen slik dannes en regjering/.
Kort sagt: Et mistillitsforslag er ikke det samme som et nyvalg. Det fører til at en regjering eller statsråd må gå av, men Norge har ikke automatisk nyvalg mellom ordinære stortingsvalg bare fordi en regjering felles.
Hvorfor er mistillitsforslag så sjeldne?
Selv om mulighet finnes, er det uvanlig at et mistillitsforslag faktisk felles av flertall. Det er flere grunner til det:
- En regjering som ser at den mangler flertall i en sak, velger ofte å gå av selv før saken kommer til avstemning, i stedet for å bli formelt felt.
- Ved mindretallsregjeringer/ er terskelen for mistillit i praksis høy, fordi de øvrige partiene på Stortinget må bli enige om et alternativ de kan samle seg om.
- Mistillitsforslag brukes ofte politisk, som en måte å markere uenighet eller sette søkelys på en sak, uten at forslagsstillerne nødvendigvis venter flertall.
Dette siste punktet er viktig å forstå: et mistillitsforslag kan fremmes selv om utfallet er gitt på forhånd. Da fungerer det mer som et politisk signal og en anledning til debatt, enn som et reelt forsøk på å felle regjeringen. Slike forslag stemmes gjerne ned, men de tvinger regjeringen til å svare offentlig for sin håndtering av en sak.
Hvorfor mistillit brukes
- Gir Stortinget et konkret virkemiddel til å håndheve parlamentarismen.
- Kan brukes til å markere sterk politisk uenighet og kreve svar fra en statsråd.
- Fungerer som en ytterste brems mot regjeringer som mister oppslutning.
Hvorfor det er omstridt å bruke det ofte
- Kritikere mener hyppig bruk av mistillit som politisk virkemiddel kan svekke seriøsiteten i ordningen.
- Forsvarere mener terskelen ikke bør være for høy, siden det er selve poenget med parlamentarisk kontroll.
- Det finnes ingen fasit på hvor ofte mistillit «bør» fremmes – dette er en løpende politisk diskusjon uten ett riktig svar.
Mistillitsforslag og statsrådets ansvar
Mistillitsforslaget er nært knyttet til det som kalles det parlamentariske ansvaret: en statsråd/ er ikke bare ansvarlig overfor statsministeren, men også overfor Stortinget. Dette skiller seg fra det rettslige ansvaret en statsråd kan ha, som i ytterste konsekvens kan behandles gjennom riksrett/. Mistillit handler om politisk tillit og tap av den, ikke om at det er begått en straffbar handling.
Kongens formelle rolle kommer også inn i bildet når en regjering går av eller en ny skal utnevnes, men dette er i dag en seremoniell funksjon uten selvstendig politisk makt. Du kan lese mer om dette i artikkelen om Kongens rolle i dag/.
Et norsk eksempel på hvordan det fungerer
Tenk deg at en statsråd har håndtert en sak på en måte som opposisjonen mener er kritikkverdig. Opposisjonen ber statsråden redegjøre for saken i Stortinget, gjennom det som kalles en interpellasjon. Er svaret ikke tilfredsstillende, kan en eller flere representanter fremme et mistillitsforslag mot statsråden i etterkant av debatten.
Dersom regjeringspartiene – eller partiene regjeringen støtter seg på – har flertall og stemmer imot forslaget, forblir statsråden i sin stilling, men saken er likevel behandlet offentlig og statsråden har måttet stå til rette for Stortinget. Skulle derimot et flertall stemme for mistillit, enten fordi støttepartier trekker sin støtte eller fordi regjeringen mangler flertall i utgangspunktet, må statsråden fratre umiddelbart.
Ofte stilte spørsmål
Kan et mistillitsforslag rettes mot én enkelt statsråd?
Ja. Mistillit kan rettes mot en enkelt statsråd, mot statsministeren alene, eller mot regjeringen som helhet. Konsekvensen avhenger av hvem forslaget retter seg mot: rammes én statsråd, er det bare vedkommende som må gå av.
Fører et vedtatt mistillitsforslag automatisk til nyvalg?
Nei. Et mistillitsforslag som får flertall, fører til at regjeringen eller statsråden går av. Det utløser ikke automatisk et nytt stortingsvalg. I stedet må det etableres et nytt regjeringsalternativ som har, eller i det minste ikke aktivt motarbeides av, et flertall på Stortinget.
Er det forskjell på mistillitsforslag og kabinettsspørsmål?
Ja. Mistillit er et forslag som kommer fra Stortinget og retter seg mot regjeringen. Kabinettsspørsmål er regjeringens eget virkemiddel, der den selv sier at den vil gå av dersom den taper en bestemt avstemning. Begge handler om tillitsforholdet mellom storting og regjering, men initiativet kommer fra ulike hold.
Hvor ofte blir mistillitsforslag vedtatt i Norge?
Svært sjelden. De fleste mistillitsforslag som fremmes, blir stemt ned fordi regjeringen eller dens støttepartier har flertall. I de tilfellene hvor en regjering faktisk mister tilliten til Stortinget, går den ofte av frivillig før saken når frem til en formell avstemning.
Kan mistillit brukes mot en statsråd som ikke lenger er del av regjeringen?
Nei, mistillitsforslaget er et politisk virkemiddel rettet mot noen som fortsatt sitter med makt og ansvar. Har en statsråd allerede gått av, har forslaget ikke lenger noen praktisk funksjon overfor vedkommende.
Kilder og videre lesing
Sist oppdatert juli 2026. Innholdet er generell informasjon til opplysning, ikke individuell rådgivning.