Hva gjør regjeringen?

Av Nyhetsbloggen-redaksjonen · Oppdatert juli 2026

Regjeringen er den utøvende makten i Norge – den som setter lover ut i live, styrer forvaltningen og legger fram forslag for Stortinget. Den ledes av statsministeren og består ellers av statsrådene, som hver har ansvaret for sitt eget departement.

Norge har tre statsmakter: Stortinget lager lover, domstolene dømmer etter dem, og regjeringen gjennomfører politikken innenfor lovens rammer. Denne tredelingen kalles maktfordelingsprinsippet, og regjeringen er altså den delen som skal styre og forvalte, ikke lage lover fra bunnen av.

Regjeringen kalles også Kongen i statsråd når den fatter formelle vedtak, fordi Norge er et konstitusjonelt monarki der de kongelige fullmaktene i praksis utøves av regjeringen. I dagligtale bruker vi likevel bare ordet «regjeringen» om statsministeren og statsrådene som samlet organ.

Regjeringen utgår som regel fra Stortinget, ved at det partiet eller den partikonstellasjonen som har flertall eller støtte i Stortinget, får danne regjering. Det er derfor valgresultatet på Stortinget som i praksis avgjør hvem som får styre landet – se hvordan en regjering dannes.

Hva er egentlig regjeringens oppgave?

Regjeringens hovedoppgave er å styre landet innenfor rammene Stortinget har satt gjennom lover og statsbudsjettet. Det innebærer blant annet å:

• Utarbeide og fremme lovforslag og stortingsmeldinger for Stortinget.
• Sette vedtatte lover ut i praksis gjennom departementene og underliggende etater.
• Utarbeide forslag til statsbudsjett og forvalte statens penger innenfor de rammene Stortinget vedtar.
• Representere Norge i utenrikspolitikken og i internasjonale forhandlinger.
• Fatte forskrifter og enkeltvedtak innenfor fullmakter gitt i lov.

Regjeringen har altså ikke fri makt til å bestemme hva den vil. Alt den gjør, må ha hjemmel i Grunnloven eller i lover som Stortinget har vedtatt. Se også hvordan regjeringen og Stortinget deler makten mellom seg.

Hvem sitter i regjeringen?

Regjeringen ledes av statsministeren, som er den fremste blant likemenn i statsråd, men som i praksis også er den som koordinerer og leder regjeringens arbeid. Rundt statsministeren sitter statsrådene, som hver har ansvar for ett eller flere departementer – for eksempel finansdepartementet, helse- og omsorgsdepartementet eller justis- og beredskapsdepartementet.

Hva ordet «statsråd» faktisk betyr, kan forvirre – det brukes både om personen og om selve møtet der regjeringen og Kongen møtes. Dette er nærmere forklart i artikkelen om hva et statsråd er.

Antallet departementer og hvordan ansvarsområdene er delt opp, kan endre seg fra regjering til regjering, ettersom det er opp til statsministeren å organisere sin egen regjering. Det er derfor ikke et fast, grunnlovsfestet antall statsråder.

Hvorfor må regjeringen ha Stortingets tillit?

Norge praktiserer det som kalles parlamentarisme: regjeringen kan bare sitte så lenge den ikke har et flertall i Stortinget imot seg. Dette prinsippet er ikke skrevet direkte inn i Grunnloven med de ordene, men det har vært fast konstitusjonell praksis siden slutten av 1800-tallet, og er senere presisert i Grunnloven.

I praksis betyr det at Stortinget kan felle en regjering ved å vedta et mistillitsforslag. Regjeringen kan også selv velge å knytte sin egen stilling til utfallet av en sak, ved å stille kabinettsspørsmål. Begge deler er uttrykk for at makten til syvende og sist ligger hos Stortinget, ikke hos regjeringen selv.

De færreste norske regjeringer har hatt flertall alene i Stortinget. De fleste er såkalte mindretallsregjeringer, som må forhandle med andre partier for å få flertall for sine forslag sak for sak.

Regjeringen og Kongen

Fordi Norge er et konstitusjonelt monarki, formaliseres mange av regjeringens vedtak gjennom Kongen i statsråd – et fast møte der regjeringen legger fram saker for Kongen, som formelt undertegner. I praksis er det regjeringen som har bestemt innholdet på forhånd, og Kongens rolle er seremoniell og konstitusjonell snarere enn politisk styrende. Du kan lese mer om dette i artikkelen om kongens rolle i dag.

Et konkret eksempel: fra idé til gjennomført politikk

Tenk deg at regjeringen ønsker å innføre en ny ordning på et politikkområde, for eksempel strengere krav til noe bestemt bransje. Da vil et departement som har ansvar for feltet, utrede forslaget, ofte med hjelp av eksterne fageksperter i det som kalles et NOU (en offentlig utredning). Forslaget sendes deretter på høring, slik at berørte parter kan si sin mening.

Etter høringen utarbeider regjeringen et konkret lovforslag, som legges fram for Stortinget som en proposisjon. Stortinget behandler forslaget i komité og stemmer over det i plenum. Blir forslaget vedtatt, er det igjen regjeringens departementer og underliggende etater som har ansvar for å sette den nye loven ut i praksis – gjennom forskrifter, veiledning og forvaltningspraksis. Slik går en politisk idé gjennom hele kretsløpet fra regjeringskontor til hverdagen til vanlige folk. Se også hvordan en lov blir til for hele gangen i detalj.

Hvem kontrollerer at regjeringen gjør jobben riktig?

Regjeringens makt er ikke uten kontroll. Stortinget fører løpende kontroll med regjeringens arbeid, blant annet gjennom spørretimer, høringer og kontrollkomiteen. Riksrevisjonen reviderer hvordan staten bruker pengene sine, mens Sivilombudet tar imot klager fra borgere som mener de er urettferdig behandlet av forvaltningen.

I de aller mest alvorlige tilfellene, der et medlem av regjeringen mistenkes for å ha brutt loven i sin embetsutøvelse, finnes ordningen med riksrett – en særegen og svært sjeldent brukt domstolsordning for landets øverste ansvarlige.

Ofte stilte spørsmål

Hva er forskjellen på regjeringen og statsministeren?

Statsministeren er lederen av regjeringen og leder dens møter, men har ikke myndighet til å overstyre de andre statsrådene alene. Beslutninger i regjeringen (statsråd) fattes i fellesskap, selv om statsministeren har en tydelig koordinerende og ledende rolle utad.

Kan regjeringen vedta lover på egen hånd?

Nei. Lover må vedtas av Stortinget. Regjeringen kan derimot vedta forskrifter – mer detaljerte utfyllende regler – men bare når Stortinget gjennom en lov har gitt regjeringen fullmakt til det. Uten slik hjemmel kan ikke regjeringen binde borgerne med nye regler.

Hvor mange statsråder er det i en regjering?

Det varierer fra regjering til regjering. Det finnes ikke noe fast, grunnlovsfestet antall departementer eller statsråder – det er opp til statsministeren å organisere regjeringen slik det passer det aktuelle politiske prosjektet.

Hva skjer hvis regjeringen taper en avstemning i Stortinget?

Å tape enkeltsaker er normalt og skjer ofte, særlig for mindretallsregjeringer. Det er først når Stortinget vedtar et mistillitsforslag, eller regjeringen taper en sak den selv har koblet til et kabinettsspørsmål, at regjeringen normalt må gå av.

Er statsrådene folkevalgte?

Ikke nødvendigvis. Statsråder utnevnes av statsministeren og trenger ikke selv sitte på Stortinget eller ha stilt til valg. Mange statsråder har likevat bakgrunn som stortingsrepresentanter, men det er ikke et krav.