En koalisjonsregjering er en regjering satt sammen av to eller flere partier som styrer i fellesskap, fordi ingen av dem alene har flertall eller er store nok til å regjere alene.
I mange land, Norge inkludert, er det sjelden at ett enkelt parti får rent flertall i nasjonalforsamlingen. Da må partier som er noenlunde enige om politikken, finne sammen og danne en felles regjering. De blir enige om en regjeringsplattform – en slags felles arbeidsprogram – og fordeler statsrådspostene mellom seg.
Motstykket til en koalisjon er en ettpartiregjering, der bare ett parti sitter med alle statsrådspostene, enten alene eller med støtte fra andre partier i Stortinget uten at disse er en del av selve regjeringen. Norge har hatt begge deler opp gjennom historien, og hvilken løsning som velges, avhenger av valgresultatet og hvor lett partiene finner tonen med hverandre.
Et koalisjonssamarbeid er ikke det samme som at partiene er enige om alt. De blir gjerne enige om hovedlinjene i statsbudsjettet og de store sakene, mens de kan ha ulike syn på enkeltsaker som ikke er dekket av plattformen. Da må de forhandle seg fram til kompromisser underveis i regjeringsperioden.
Hvorfor blir det koalisjoner?
Norge bruker et forholdstallsvalg til Stortinget, der mandatene fordeles etter hvor mange stemmer hvert parti får, korrigert av sperregrensen. Dette systemet gir som regel et Storting med mange partier representert, og det skal mye til at ett parti alene får over halvparten av de 169 setene. Se gjerne hvordan stortingsvalg fungerer for detaljene.
Konsekvensen er at partiene ofte må samarbeide for å få flertall bak politikken sin. Noen ganger skjer det ved at flere partier går sammen i selve regjeringen – en koalisjon. Andre ganger velger et eller flere partier heller å styre alene og hente støtte sak for sak fra andre partier i Stortinget. Begge modeller kan gi stabilt styresett, men de fungerer ulikt i praksis.
Kort sagt: Jo flere partier som er representert på Stortinget, desto vanligere blir det at ingen kan styre alene – og desto viktigere blir evnen til å samarbeide på tvers av partigrenser.
Hvordan dannes en koalisjon?
Etter et valg er det ikke noe automatisk regelverk som avgjør hvilke partier som skal styre sammen. Det er resultatet av politiske sonderinger og forhandlinger mellom partiledere, gjerne kalt regjeringsforhandlinger. Partier som ligger nær hverandre politisk, og som til sammen kan samle støtte i Stortinget, setter seg ned for å bli enige om en felles plattform.
Prosessen kan gå raskt eller ta lang tid, avhengig av hvor sammensatt Stortinget er og hvor langt fra hverandre partiene står i enkeltsaker. Du finner en grundigere gjennomgang av selve prosessen i artikkelen om hvordan en regjering dannes. Kongen i statsråd utnevner formelt regjeringen, men det politiske grunnlaget er alltid forhandlet fram av partiene selv, ikke bestemt av Kongen.
Når koalisjonen er på plass, fordeles statsrådspostene mellom deltakerpartiene, gjerne omtrent proporsjonalt med hvor mange mandater partiene har. Statsministerposten går som regel til det største partiet i samarbeidet, men det er ikke en fast regel – det avhenger av forhandlingene.
Flertall eller mindretall?
En koalisjon trenger ikke å ha flertall alene i Stortinget. Har koalisjonspartiene til sammen over halvparten av mandatene, kalles det en flertallskoalisjon. Har de færre, er det en mindretallskoalisjon, som må hente støtte fra andre partier i enkeltsaker for å få vedtatt politikken sin. Forskjellen mellom disse modellene er nærmere forklart i artikkelen om mindretalls- og flertallsregjering.
Uansett hvilken modell som velges, er det Stortinget som til syvende og sist avgjør om lovforslag og budsjetter blir vedtatt. En regjering, koalisjon eller ikke, er avhengig av å ha nok støtte i Stortinget til de sakene den fremmer. Se også hvordan de ulike partiene organiserer seg i partigrupper på Stortinget.
Hva kan gå galt i en koalisjon?
Å styre sammen med andre partier krever kompromisser, og det er ikke alltid uten friksjon. Vanlige utfordringer i koalisjoner er:
- Uenighet om saker som ikke er avklart i regjeringsplattformen.
- Ulik oppslutning i meningsmålinger underveis, som kan endre maktbalansen internt i samarbeidet.
- Uenighet om hvordan statsbudsjettet skal prioriteres fra år til år.
- Personlige eller politiske samarbeidsproblemer mellom partiledere.
Hvis uenigheten blir stor nok, kan et parti velge å trekke seg ut av regjeringen. Da fortsetter de gjenværende partiene ofte som en smalere koalisjon eller ettpartiregjering, uten at det trenger å utløse nyvalg. I mer alvorlige tilfeller kan striden ende med at regjeringen som helhet går av, for eksempel etter at et mistillitsforslag blir vedtatt.
Argumenter for koalisjoner
- Flere partier og synspunkter er representert i regjeringen.
- Kan gi bredere oppslutning og stabilitet i Stortinget.
- Tvinger fram kompromisser som kan gi mer gjennomarbeidet politikk.
Argumenter mot / utfordringer
- Kan gjøre politikken mer utydelig, siden den er et kompromiss.
- Intern uenighet kan skape ustabilitet og svekke regjeringens gjennomslagskraft.
- Velgerne kan ha vanskeligere for å plassere ansvar hos ett bestemt parti.
Et norsk eksempel
Norge har flere ganger etter andre verdenskrig hatt regjeringer satt sammen av to eller tre partier fra samme politiske side, gjerne omtalt som en «borgerlig koalisjon» eller en «rødgrønn koalisjon» avhengig av hvilke partier som deltar. Et typisk mønster er at et stort parti går sammen med ett eller to mindre partier som er ideologisk nærstående, forhandler fram en felles regjeringsplattform, og deler statsrådspostene mellom seg etter forhandlingsstyrke. Et parti kan også velge å styre alene som en ettpartiregjering og heller søke støtte fra samarbeidspartier i Stortinget sak for sak – det regnes ikke som en koalisjon, siden samarbeidspartiene ikke sitter i selve regjeringen. Forskjellen mellom disse to modellene er beskrevet nærmere i artikkelen om regjeringsalternativ og flertall.
Ofte stilte spørsmål
Hva er forskjellen på en koalisjon og en ettpartiregjering?
I en koalisjon sitter to eller flere partier sammen i regjeringen og deler statsrådspostene. I en ettpartiregjering er det bare ett parti som har statsrådspostene, selv om regjeringen kan være avhengig av støtte fra andre partier i Stortinget for å få flertall.
Må en koalisjon ha flertall i Stortinget?
Nei. En koalisjon kan være enten en flertallskoalisjon, med over halvparten av mandatene, eller en mindretallskoalisjon, som må forhandle med andre partier for å få vedtatt politikk.
Hvem bestemmer hvilke partier som danner koalisjon?
Det er partiene selv, gjennom forhandlinger etter et valg. Det finnes ingen lov som sier hvilke partier som må eller kan samarbeide – det avgjøres politisk, ut fra valgresultatet og hvor partiene står i sakene.
Kan en koalisjon gå i oppløsning før valgperioden er over?
Ja. Hvis et av partiene trekker seg fra samarbeidet, kan de gjenværende partiene fortsette i en smalere regjering, eller regjeringen kan gå av. Dette utløser ikke automatisk nyvalg i Norge.
Er koalisjonsregjeringer vanlig i andre land?
Ja, koalisjoner er svært vanlig i land med forholdstallsvalg, som store deler av Europa. I land med flertallsvalg, som Storbritannia i normale tilfeller, er ettpartiregjeringer vanligere fordi valgsystemet ofte gir ett parti flertall alene.
Kilder og videre lesing
Sist oppdatert juli 2026. Innholdet er generell informasjon til opplysning, ikke individuell rådgivning.