Hva er forholdstallsvalg?

Av Nyhetsbloggen-redaksjonen · Oppdatert juli 2026

Forholdstallsvalg er et valgsystem der partiene får et antall mandater som står i forhold til hvor mange stemmer de har fått – i motsetning til systemer der «vinneren tar alt» i hver krets.

Tanken bak forholdstallsvalg er enkel: et parti som får 20 prosent av stemmene, bør omtrent få 20 prosent av setene i nasjonalforsamlingen. Dette står i kontrast til rene flertallsvalg, der den kandidaten eller det partiet som får flest stemmer i en krets, vinner hele setet – og alle andre stemmer i den kretsen «forsvinner» uten å gi representasjon.

Norge bruker forholdstallsvalg til Stortinget, til fylkesting og til kommunestyrer. Landet er delt inn i valgkretser, og hver krets får tildelt et bestemt antall mandater. Innenfor hver krets fordeles mandatene mellom partiene etter hvor stor andel av stemmene de har fått der.

Fordi forholdstallsvalg speiler stemmefordelingen relativt nøyaktig, gir det gjerne plass til flere partier i nasjonalforsamlingen enn et flertallsvalgsystem ville gjort. Det er en viktig årsak til at norsk politikk historisk har vært preget av mange partier og ofte mindretallsregjeringer eller koalisjoner, snarere enn at ett parti alene får rent flertall.

Hvordan skiller forholdstallsvalg seg fra flertallsvalg?

I et rendyrket flertallsvalg, slik man for eksempel kjenner det fra valg til det britiske Underhuset eller den amerikanske Kongressen, stiller kandidater i egne enmannskretser. Den som får flest stemmer i kretsen – ofte uten krav om absolutt flertall – vinner setet alene. Alle stemmer avgitt på tapende kandidater gir ingen representasjon.

Forholdstallsvalg fungerer annerledes. Kretsene er som regel flermannskretser, altså kretser som velger flere representanter samtidig. Partiene stiller med valglister med flere kandidater, og mandatene i kretsen fordeles mellom partiene ut fra stemmeandelen deres. Et parti trenger derfor ikke vinne kretsen for å få representasjon – det holder å ha nok oppslutning til å utløse ett eller flere mandater.

Hvordan fordeles mandatene i praksis?

Når stemmene er talt opp i en valgkrets, brukes en matematisk fordelingsmetode for å avgjøre hvilke partier som får mandatene, og i hvilken rekkefølge. I Norge brukes Sainte-Laguës metode, en modifisert utgave som gjør det noe vanskeligere for de aller minste partiene å få sitt første mandat, sammenlignet med den opprinnelige metoden. Andre land med forholdstallsvalg bruker beslektede metoder, som d'Hondts metode.

Slike metoder deler stemmetallene til hvert parti på en serie tall, og mandatene tildeles trinnvis til partiet med høyest kvotient til enhver tid, inntil alle mandatene i kretsen er fordelt. Resultatet er en fordeling som følger stemmeandelene relativt tett, men aldri helt eksakt – man kan ikke dele et mandat i brøkdeler.

Hvorfor bruker Norge forholdstallsvalg?

Forholdstallsvalg ble innført i Norge nettopp for å sikre at også mindre partier og geografiske minoriteter fikk stemme i nasjonalforsamlingen, i stedet for at større partier med jevn oppslutning over hele landet skulle vinne nesten alle setene. Systemet bygger på en idé om at et representativt demokrati bør speile befolkningens politiske sammensetning så nøyaktig som praktisk mulig – se mer om dette under representativt demokrati.

For å justere for at fordelingen mellom kretsene ikke alltid blir helt proporsjonal på landsbasis, har Norge i tillegg utjevningsmandater, som deles ut for at den samlede mandatfordelingen skal ligge enda nærmere partienes stemmeandel på landsbasis. Samtidig gjelder sperregrensen, som avgjør hvilke partier som kan delta i fordelingen av nettopp utjevningsmandatene.

Fordeler og ulemper med forholdstallsvalg

Tilhengere av forholdstallsvalg peker på at systemet gir et mer nøyaktig bilde av folkeviljen og hindrer at store mindretall står uten stemme i nasjonalforsamlingen. Kritikere mener på sin side at systemet kan gjøre det vanskeligere å danne stabile flertallsregjeringer, og at det kan svekke den direkte kontakten mellom velger og representant som kjennetegner rene enmannskretser. Dette er en løpende og legitim politisk-vitenskapelig diskusjon uten noe entydig fasitsvar.

Et konkret norsk eksempel

Tenk deg en valgkrets som skal velge åtte stortingsrepresentanter. Ved opptelling får ett parti 35 prosent av stemmene i kretsen, et annet 25 prosent, et tredje 20 prosent, og resten er fordelt på flere mindre partier. Med forholdstallsvalg og Sainte-Laguës metode vil de tre største partiene typisk få flest av kretsens åtte mandater, omtrent proporsjonalt med sin oppslutning, mens ett eller to av de mindre partiene kan få ett mandat hver dersom oppslutningen er høy nok til å utløse det ved fordelingen.

Hadde kretsen i stedet brukt flertallsvalg med åtte enmannskretser, kunne det tenkes at ett parti med jevnt god oppslutning over hele kretsen vant samtlige åtte seter, selv om partiet totalt sett ikke hadde et flertall av stemmene. Forskjellen illustrerer hvorfor valgsystemet har stor betydning for hvor mange partier som til slutt sitter på Stortinget, og for hvordan stortingsvalg som helhet fungerer.

Ofte stilte spørsmål

Er forholdstallsvalg det samme som proporsjonal representasjon?

Ja, «forholdstallsvalg» er den norske betegnelsen på det som internasjonalt ofte kalles proporsjonal representasjon (proportional representation). Begge beskriver valgsystemer der mandater fordeles etter partienes stemmeandel, i motsetning til flertallsvalg.

Brukes forholdstallsvalg bare til Stortinget?

Nei. Norge bruker forholdstallsvalg også ved kommune- og fylkestingsvalg, riktignok med noen forskjeller i de tekniske reglene sammenlignet med stortingsvalg, blant annet knyttet til muligheten til å stryke og kumulere kandidater på listen.

Hvorfor får ikke mandatfordelingen alltid nøyaktig samme prosentandel som stemmene?

Mandater kan bare deles ut i hele tall, og de matematiske fordelingsmetodene som brukes gir derfor alltid en viss avrunding. I tillegg er landet delt i valgkretser med ulikt antall mandater, noe som kan gi små avvik mellom en stemmeandel nasjonalt og den endelige mandatfordelingen. Utjevningsmandatene er nettopp innført for å redusere denne typen avvik.

Hva er forskjellen på forholdstallsvalg og blandede valgsystemer?

Enkelte land kombinerer elementer fra begge systemer, for eksempel ved å velge noen representanter i enmannskretser med flertallsvalg og resten gjennom forholdstallsvalg på partilister. Norge bruker ikke et slikt blandet system, men et rendyrket forholdstallsvalg med kretser og utjevningsmandater.

Påvirker forholdstallsvalg sjansen for koalisjonsregjeringer?

Ja, indirekte. Fordi forholdstallsvalg ofte gir flere partier plass i nasjonalforsamlingen og sjeldnere et rent flertall til ett parti, øker sannsynligheten for at regjeringer må søke støtte fra flere partier – enten gjennom koalisjonsregjeringer eller gjennom støtte til en mindretallsregjering fra Stortinget.