Hva er et statsforetak?

Av Nyhetsbloggen-redaksjonen · Oppdatert juli 2026

Et statsforetak er en egen selskapsform der staten er eneeier, og der virksomheten drives etter forretningsmessige prinsipper samtidig som den ofte har et samfunnsoppdrag som går utover det å tjene penger.

Norge har lang tradisjon for at staten eier eller har eierandeler i selskaper som er viktige for samfunnet. Det kan handle om infrastruktur, naturressurser eller tjenester alle er avhengige av. For å styre slikt eierskap på en ryddig måte har Stortinget vedtatt en egen lov om statsforetak, som gir denne typen virksomheter et fastsatt regelverk å drive innenfor.

Tanken bak modellen er enkel: virksomheten skal ha samme handlefrihet og forretningsmessige ansvar som et vanlig aksjeselskap, men eierskapet skal ligge fast hos staten – det kan ikke selges videre til private uten at Stortinget bestemmer det. Dermed unngår man at politiske svingninger griper direkte inn i den daglige driften, samtidig som fellesskapet beholder kontrollen over selve eierskapet.

Et statsforetak har et eget styre og en daglig ledelse, akkurat som et aksjeselskap. Det departementet som forvalter eierskapet, utøver sin styring i hovedsak gjennom foretaksmøtet – ikke ved å instruere ledelsen direkte i enkeltsaker. Dette skillet mellom eierstyring og daglig drift er selve kjernen i hvorfor formen finnes.

Hva skiller et statsforetak fra andre selskapsformer?

Staten kan eie virksomhet på flere måter, og det er lett å blande dem sammen. De viktigste formene er:

• Statsforetak – egen lovregulert form der staten er eneste eier, og som ikke kan omdannes til aksjeselskap uten Stortingets vedtak.
• Statlig eid aksjeselskap – et vanlig aksjeselskap etter aksjeloven, der staten eier alle eller deler av aksjene på linje med andre aksjonærer.
• Forvaltningsbedrift – en virksomhet som er en del av staten selv, uten eget rettssubjekt, og som følger statens egne budsjett- og regnskapsregler.
• Direktorat eller etat – ordinær offentlig forvaltning, ikke forretningsdrift. Se egen artikkel om hva et direktorat er.

Statsforetaksformen ligger et sted mellom rendyrket forretningsdrift og ordinær forvaltning. Den gir mer forretningsmessig frihet enn en etat, men mindre fleksibilitet på eiersiden enn et alminnelig aksjeselskap, siden staten ikke uten videre kan hente inn private medeiere.

Hvorfor velger staten å organisere virksomhet som statsforetak?

Begrunnelsene varierer fra sak til sak, men noen hensyn går igjen:

• Nasjonal kontroll over viktig infrastruktur eller ressurser, slik at eierskapet ikke kan flyttes ut av landet eller selges til private uten en politisk beslutning.
• Samfunnsoppdrag ved siden av lønnsomhet, for eksempel at hele landet skal ha tilgang til en tjeneste, ikke bare de mest lønnsomme områdene.
• Armlengdes avstand fra politikken i den daglige driften, slik at virksomheten kan ta forretningsmessige beslutninger uten at hver sak må avgjøres i departementet.
• Historisk arv, der virksomhet som tidligere var en del av staten direkte, er skilt ut i egen selskapsform for å drives mer effektivt.

Hvordan styres et statsforetak i praksis?

Statsforetak ledes etter en fast styringskjede:

I foretaksmøtet kan eieren fastsette overordnede rammer, vedta vedtekter, velge styremedlemmer og godkjenne regnskap. Det eieren normalt ikke gjør, er å gripe inn i enkeltbeslutninger om drift, investeringer eller ansettelser – det er styrets og ledelsens ansvar. Denne arbeidsdelingen er ment å beskytte virksomheten mot at politiske omkamper forsinker eller forstyrrer forretningsmessige avgjørelser.

Hvem har ansvaret dersom det går galt?

Fordi staten er eneeier, er det naturlig at spørsmålet om ansvar dukker opp når et statsforetak havner i medienes søkelys – enten det gjelder økonomiske tap, arbeidsforhold eller andre kritikkverdige forhold. Ansvarlig statsråd kan bli stilt spørsmål om dette i spørretimen på Stortinget, selv om statsråden ikke har instruert virksomheten direkte i den aktuelle saken. Det er et av de tilbakevendende spenningsfeltene ved denne eierskapsmodellen: fellesskapet bærer den økonomiske risikoen, men den daglige styringen ligger hos et selvstendig styre og en selvstendig ledelse.

Ved alvorlig svikt kan Stortinget også be Riksrevisjonen undersøke hvordan statens eierskap er forvaltet, siden Riksrevisjonen kontrollerer bruken av offentlige midler og forvaltningen av statens interesser, også i selskaper staten eier.

Er statlig eierskap omstridt?

Hvor mye staten bør eie, og hvordan eierskapet bør utøves, er et tilbakevendende politisk tema. Synene spriker:

Nyhetsbloggen tar ikke stilling i denne debatten, men det er nyttig å kjenne argumentene når temaet dukker opp i nyhetsbildet, for eksempel i forbindelse med statsbudsjettet eller når regjeringen legger fram nye eierskapsmeldinger for Stortinget.

Konkret eksempel: hvorfor jernbanen har vært organisert som statsforetak

Et kjent eksempel på statsforetaksformen i Norge er organiseringen av jernbanens infrastruktur. Da persontransporten på jernbanen ble skilt fra ansvaret for selve skinnegangen og stasjonene på 1990-tallet, ble infrastrukturansvaret lagt til et eget statsforetak. Tanken var at drift og vedlikehold av et nasjonalt jernbanenett krever langsiktig, sammenhengende styring som ikke bør splittes opp eller settes ut til flere private aktører i konkurranse med hverandre – samtidig som virksomheten skulle drives mer forretningsmessig enn en tradisjonell etat. Eksempelet illustrerer godt hvorfor statsforetaksformen ofte brukes nettopp for stor, samfunnskritisk infrastruktur.

Ofte stilte spørsmål

Er et statsforetak det samme som et statlig aksjeselskap?

Nei. Et statsforetak er en egen selskapsform regulert i en egen lov, der staten er eneeier og eierskapet ikke fritt kan endres. Et statlig aksjeselskap følger derimot aksjeloven, og staten kan i prinsippet eie sammen med andre aksjonærer eller selge seg helt eller delvis ut, avhengig av hva Stortinget har bestemt for det aktuelle selskapet.

Kan et statsforetak gå konkurs?

Statsforetak er egne rettssubjekter med eget ansvar for egen gjeld, på samme måte som aksjeselskaper. De økonomiske rammene og eventuelle garantier fastsettes imidlertid av eieren, og spørsmål om statens ansvar ved alvorlig økonomisk svikt må vurderes konkret ut fra lovgrunnlaget og vedtektene for det enkelte foretaket.

Hvem bestemmer hvem som sitter i styret?

Styremedlemmene oppnevnes av eieren gjennom foretaksmøtet, ikke direkte av statsråden i departementet. Dette skjer normalt etter faste prosesser for eierstyring, med krav til kompetanse og uavhengighet som skal bidra til at styret kan opptre selvstendig overfor både eier og daglig ledelse.

Hvorfor selger ikke staten seg ut av statsforetakene?

Fordi loven om statsforetak nettopp er laget for å sikre at eierskapet blir liggende hos staten. Skal en virksomhet omdannes til et vanlig aksjeselskap som kan eies av private, krever det et eget vedtak i Stortinget – det skjer ikke automatisk eller administrativt.

Er alle statlig eide virksomheter statsforetak?

Nei. Staten eier også en rekke ordinære aksjeselskaper, og driver i tillegg mye virksomhet direkte gjennom departementer, direktorater og etater. Statsforetak er bare én av flere måter staten organiserer sitt eierskap og sin virksomhet på.