Hva er sivilsamfunnet?

Av Nyhetsbloggen-redaksjonen · Oppdatert juli 2026

Sivilsamfunnet er summen av all organisert aktivitet som verken drives av staten eller av markedet – frivillige lag, foreninger, stiftelser og bevegelser som folk slutter seg til av egen fri vilje.

Når vi snakker om et samfunn, tenker vi ofte på tre store bærebjelker: staten (det offentlige), markedet (bedrifter og næringsliv) og familien eller husholdningen. Sivilsamfunnet er gjerne kalt «den tredje sektoren» eller «frivillig sektor», og fyller rommet mellom disse. Det er her folk organiserer seg for felles interesser, verdier eller saker – uten at noen tvinger dem til det, og uten at formålet er å tjene penger.

I Norge er sivilsamfunnet enormt bredt. Det spenner fra idrettslag og korps, gjennom fagforeninger og interesseorganisasjoner, til humanitære organisasjoner, trossamfunn, borettslag, velforeninger og politiske ungdomspartier. Fellesnevneren er at deltakelsen er frivillig og at organisasjonene ikke er en del av statsapparatet.

Begrepet brukes også internasjonalt, ofte i sammenheng med demokrati og menneskerettigheter. Et fritt og aktivt sivilsamfunn regnes som et kjennetegn på et velfungerende demokrati, mens autoritære stater ofte forsøker å begrense eller kontrollere organisasjonslivet.

Hva kjennetegner en del av sivilsamfunnet?

Det finnes ikke én skarp juridisk definisjon, men forskere og myndigheter er vanligvis enige om noen fellestrekk ved organisasjoner som regnes som en del av sivilsamfunnet:

• Frivillig medlemskap eller deltakelse – ingen er tvunget til å delta.
• Organisert i en viss grad, med struktur, styre eller ledelse, i motsetning til rent tilfeldige møter mellom mennesker.
• Uavhengig av staten – ikke en del av offentlig forvaltning, selv om organisasjonen kan motta offentlig støtte.
• Ikke-kommersiell – formålet er ikke å skape overskudd til eiere, selv om organisasjonen kan ha ansatte og inntekter.
• Bygger på et felles verdigrunnlag, en sak eller en interesse som medlemmene slutter opp om.

Innenfor disse rammene er mangfoldet stort. Noen organisasjoner driver med dugnad og lokalt engasjement, andre med internasjonalt hjelpearbeid, politisk påvirkning eller forskning. Mange organiseres som en stiftelse eller forening, med egne vedtekter og styrer.

Hvorfor regnes sivilsamfunnet som viktig for demokratiet?

Sivilsamfunnet spiller flere roller som gjør det viktig i et demokratisk samfunn:

Det gir innbyggerne en stemme

Gjennom organisasjoner kan folk samle seg om felles interesser og få gjennomslag som enkeltpersoner sjelden oppnår alene. Interesseorganisasjoner driver lobbyvirksomhet overfor politikere og forvaltning, og blir ofte hørt når myndighetene sender forslag på høring.

Det bygger tillit og sosialt fellesskap

Forskning på samfunn med høy grad av frivillig organisering peker ofte på at deltakelse i foreninger og lag bidrar til det som kalles sosial kapital – tillit mellom mennesker og til institusjoner. Norge og de andre nordiske landene har tradisjonelt hatt svært høy organisasjonsgrad og høy grad av tillit sammenlignet med mange andre land.

Det er en motvekt til stat og marked

Et uavhengig sivilsamfunn kan sette søkelys på maktmisbruk, korrupsjon eller svikt i offentlige tjenester, og kan tilby tjenester eller fellesskap der verken staten eller markedet dekker behovet. Dette henger sammen med prinsipper som ytringsfrihet og organisasjonsfrihet, som er grunnleggende for at sivilsamfunnet skal kunne fungere fritt.

Det kan avdekke og varsle om kritikkverdige forhold

Enkeltpersoner som slår alarm om ulovlige eller uetiske forhold, såkalte varslere, får ofte støtte fra organisasjoner i sivilsamfunnet, som fagforeninger eller interesseorganisasjoner som arbeider med ytringsfrihet og arbeidstakerrettigheter.

Hvordan finansieres organisasjonene i sivilsamfunnet?

Finansieringen varierer mye. Mange organisasjoner lever av medlemskontingent, gaver og innsamlede midler. Andre mottar offentlig støtte, for eksempel gjennom tilskuddsordninger for frivillige lag og organisasjoner, uten at dette gjør dem til en del av det offentlige. Noen har også inntekter fra egen virksomhet, som salg av varer, kurs eller arrangementer, men overskuddet går tilbake til formålet i stedet for til private eiere.

Det finnes en pågående diskusjon om hvor mye av finansieringen som bør komme fra det offentlige. Tilhengere av offentlig støtte mener det sikrer et mangfoldig og uavhengig organisasjonsliv som ellers ville hatt vanskeligere økonomiske vilkår. Kritikere er bekymret for at organisasjoner som er avhengige av statlige tilskudd, kan bli mindre villige til å kritisere myndighetene som finansierer dem. Begge syn er en del av en løpende og saklig debatt om forholdet mellom stat og sivilsamfunn.

Hvordan skiller sivilsamfunnet seg fra det offentlige og fra næringslivet?

I praksis er grensene ikke alltid krystallklare. Noen organisasjoner mottar mesteparten av inntektene sine fra det offentlige og leverer tjenester på vegne av kommuner eller stat, for eksempel innen omsorg eller integrering. Andre driver kommersiell virksomhet ved siden av det ideelle formålet. Det som likevel skiller sivilsamfunnet fra både stat og marked, er at organisasjonene styres av medlemmer eller frivillige styrer, ikke av folkevalgte organer eller av eiere som skal ha avkastning.

Et konkret norsk eksempel

Tenk deg et lokalt idrettslag i en norsk kommune. Laget er stiftet av foreldre og ildsjeler, drives av et styre som velges på årsmøtet, og finansieres av medlemskontingent, dugnadsinntekter, sponsorer og noe kommunal støtte til drift av anlegg. Ingen er pålagt å være medlem, og overskuddet går ikke til noen privatperson, men tilbake til aktivitetstilbudet for barn og unge i nærmiljøet.

Idrettslaget er verken en del av kommunen (selv om det kan samarbeide tett med det lokale folkevalgte styret) eller en bedrift som skal gi eierne overskudd. Det er nettopp denne typen organisasjon – bygget på frivillighet, fellesskap og et ikke-kommersielt formål – som utgjør kjernen i det vi kaller sivilsamfunnet.

Ofte stilte spørsmål

Er alle frivillige organisasjoner en del av sivilsamfunnet?

De aller fleste, ja. Så lenge organisasjonen er frivillig, uavhengig av staten og ikke har som formål å gi eierne overskudd, regnes den som en del av sivilsamfunnet – uansett om den driver med idrett, kultur, bistand, religion eller politisk påvirkning.

Er politiske partier en del av sivilsamfunnet?

Partiene har en litt spesiell stilling. De er frivillige medlemsorganisasjoner som ligner på andre foreninger, men formålet deres er nettopp å ta del i statsmakten gjennom valg. Mange regner derfor partiene som en bro mellom sivilsamfunnet og det formelle politiske systemet, snarere enn en ren del av verken det ene eller det andre.

Kan bedrifter være en del av sivilsamfunnet?

Vanlige bedrifter som driver for å tjene penger til eierne, regnes normalt til markedet, ikke sivilsamfunnet. Enkelte selskaper med sosialt formål og ideelle stiftelser kan derimot ligge i grenselandet, siden overskuddet der går til et allmennyttig formål i stedet for til private eiere.

Hvorfor er et sterkt sivilsamfunn viktig i et demokrati?

Et aktivt organisasjonsliv gir innbyggerne kanaler til å påvirke politikk, bygger tillit mellom mennesker, og fungerer som en uavhengig vaktbikkje overfor både myndigheter og næringsliv. Historisk har svekket sivilsamfunn ofte gått hånd i hånd med svekket demokrati, fordi autoritære styresett gjerne begrenser organisasjonsfrihet og ytringsfrihet.

Hvem fører tilsyn med organisasjoner i sivilsamfunnet i Norge?

Det finnes ikke ett samlet tilsyn for hele sivilsamfunnet. Stiftelser er underlagt Stiftelsestilsynet, mens foreninger i stor grad er selvregulerte gjennom egne vedtekter og årsmøter. Organisasjoner som mottar offentlig støtte, må som regel rapportere på bruken av midlene til det aktuelle forvaltningsorganet.