Hva er Riksmekleren?

Av Nyhetsbloggen-redaksjonen · Oppdatert juli 2026

Riksmekleren er en offentlig meklingsinstans som trer inn når arbeidsgivere og arbeidstakere ikke blir enige om en ny tariffavtale, for å prøve å finne en løsning før en varslet streik eller lockout blir satt i verk.

Når fagforeninger og arbeidsgiverorganisasjoner forhandler om lønn og arbeidsvilkår, kalles dette et tariffoppgjør. Som regel går forhandlingene i orden, men noen ganger låser partene seg fast. Da kan den ene siden varsle plassoppsigelse – et signal om at man er klar til å gå til streik eller lockout hvis ikke en løsning finnes.

Det er her Riksmekleren kommer inn. Norsk lov krever at partene i en slik konflikt går gjennom offentlig mekling før en streik eller lockout lovlig kan starte. Riksmekleren og et lite antall meklingsmenn og -kvinner rundt om i landet har som jobb å lede disse meklingene, høre begge parter og prøve å bygge bro mellom kravene.

Ordningen er ikke et voldgiftsorgan som kan tvinge frem en avtale. Mekleren har ingen makt til å bestemme resultatet – jobben er å legge til rette for at partene selv finner en løsning, eventuelt ved å legge frem et forslag til løsning som partene kan si ja eller nei til.

Hvem er Riksmekleren, og hvordan blir man utnevnt?

Riksmekleren er en statlig embetsperson som oppnevnes av regjeringen for en periode. Vedkommende leder Riksmeklingsmannens kontor og har også ansvar for det korpset av regionale meklingsmenn og -kvinner som håndterer konflikter lokalt, blant annet i kommunal og offentlig sektor. Ordningen har eksistert i Norge i lang tid og er hjemlet i arbeidstvistloven, som regulerer hvordan tvister om tariffavtaler skal løses.

Mekleren og meklingsapparatet er partsnøytrale. De representerer verken arbeidsgiversiden eller arbeidstakersiden, men skal opptre som en upartisk tilrettelegger for hele arbeidslivets parter.

Hvordan foregår en mekling?

Prosessen følger som regel disse trinnene:

• Plassoppsigelse: Den ene parten varsler at man vil bruke streik eller lockout hvis ikke en ny avtale kommer på plass.
• Melding til Riksmekleren: Varselet sendes til Riksmekleren, som er pålagt å innkalle partene til mekling før konflikten kan tre i kraft.
• Meklingsmøter: Partene møtes, ofte over flere runder, der mekleren lytter til begge sider, sonderer mulige løsninger og prøver å tette gapet mellom kravene.
• Frist: Meklingen har en tidsfrist. Fristen kan forlenges dersom partene og mekleren mener det er nærme en løsning.
• Resultat: Meklingen ender enten med at partene blir enige (ofte om et meklingsforslag som stemmes over i organisasjonene), eller med at mekleren konstaterer at det ikke er mulig å komme til enighet.

Hva skjer hvis meklingen mislykkes?

Hvis Riksmekleren ikke klarer å megle frem en løsning innen fristen, er meklingsplikten oppfylt, og partene står fritt til å iverksette den varslede streiken eller lockouten. Fra det tidspunktet er konflikten en sak mellom partene selv, ikke lenger mekleren.

I noen tilfeller, særlig ved konflikter som rammer viktige samfunnsinteresser (som liv, helse og sikkerhet), kan Stortinget etter forslag fra regjeringen gripe inn med tvungen lønnsnemnd. Det innebærer at konflikten avsluttes ved lov, og at en nemnd i stedet fastsetter vilkårene. Dette er et politisk omstridt inngrep: fagbevegelsen mener det svekker streikeretten og forhandlingsstyrken til arbeidstakerne, mens tilhengere av tvungen lønnsnemnd peker på at enkelte konflikter kan få konsekvenser for samfunnet som gjør at de ikke kan tillates å fortsette. Nyhetsbloggen tar ikke stilling i denne debatten, men gjengir begge syn.

Et konkret eksempel

Tenk deg at en fagforening og en arbeidsgiverorganisasjon forhandler om en ny tariffavtale for en bransje, men ikke blir enige om lønnstillegget. Fagforeningen varsler plassoppsigelse for et gitt antall medlemmer fra en bestemt dato. Saken sendes til Riksmekleren, som innkaller begge parter til møter. Etter flere dager med forhandlinger under mekleren legger vedkommende frem et meklingsforslag som ligger mellom de to opprinnelige kravene. Partene tar forslaget med tilbake til sine medlemmer, som stemmer over det. Blir forslaget vedtatt, unngås streiken. Blir det forkastet, kan streiken starte fra det tidspunktet meklingsfristen er ute.

Hvorfor har vi denne ordningen?

Meklingsordningen er en del av den norske arbeidslivsmodellen, der stat, arbeidsgivere og arbeidstakere samarbeider tett om spilleregler for arbeidslivet. Tanken er at en nøytral tredjepart kan bidra til løsninger som partene selv ikke klarer å finne alene, og at samfunnet som helhet er tjent med å unngå unødvendige konflikter som rammer tredjeparter – kunder, pasienter, passasjerer og andre som ikke selv er part i tvisten.

Samtidig er streikeretten og forhandlingsretten grunnleggende rettigheter i norsk og internasjonal arbeidsrett, forankret blant annet gjennom internasjonale konvensjoner Norge er bundet av. Meklingsordningen er derfor utformet som en midlertidig brems og et forsøk på løsning – ikke som et forbud mot streik.

Hvordan skiller mekling seg fra voldgift?

Det er viktig å skille mekling fra voldgift og tvungen lønnsnemnd. I mekling har ikke mekleren myndighet til å bestemme utfallet – partene må selv si ja til en løsning. Ved voldgift eller tvungen lønnsnemnd er det derimot en nemnd eller domstol som fastsetter det bindende resultatet, uavhengig av om partene ønsker det. Riksmekleren driver mekling, ikke voldgift.

Ofte stilte spørsmål

Må alle arbeidskonflikter innom Riksmekleren?

Ja, når en part har varslet plassoppsigelse i forbindelse med et tariffoppgjør, er offentlig mekling obligatorisk før en streik eller lockout kan iverksettes lovlig.

Kan Riksmekleren tvinge partene til å bli enige?

Nei. Mekleren kan legge frem forslag og prøve å bygge bro, men har ingen myndighet til å diktere resultatet. Endelig beslutning ligger hos partene selv.

Hva er forskjellen på Riksmekleren og tvungen lønnsnemnd?

Riksmekleren mekler frivillig mellom partene. Tvungen lønnsnemnd er et politisk vedtak fra Stortinget som avslutter en konflikt ved lov og overlater den endelige avgjørelsen til en nemnd, uavhengig av partenes vilje.

Gjelder meklingsordningen bare privat sektor?

Nei. Ordningen omfatter tariffoppgjør i både privat og offentlig sektor. I tillegg til Riksmekleren finnes egne meklere for kommunal sektor og statlig sektor.

Hva skjer om meklingsfristen forlenges gjentatte ganger?

Mekleren kan forlenge fristen dersom det vurderes som sannsynlig at partene nærmer seg en løsning. Dette er vanlig i store og kompliserte oppgjør, men fristen kan ikke forlenges i det uendelige uten partenes aksept.