Hva er et kommunestyre?

Av Nyhetsbloggen-redaksjonen · Oppdatert juli 2026

Kommunestyret er det øverste folkevalgte organet i en kommune – de innbyggerne har stemt frem til å bestemme over skole, eldreomsorg, byggesaker og kommunens økonomi.

Tenk på kommunestyret som kommunens eget «lite storting». Der Stortinget vedtar lover og statsbudsjett for hele landet, vedtar kommunestyret budsjett, planer og regler for én enkelt kommune. Medlemmene kalles kommunestyrerepresentanter, og de velges direkte av innbyggerne ved kommune- og fylkestingsvalg hvert fjerde år.

Antall representanter varierer med kommunens innbyggertall – en liten kommune kan ha rundt ti til tjue medlemmer, mens en storby kan ha over seksti. Loven setter minstekrav til antall medlemmer ut fra folketall, men kommunestyret selv kan i noen grad justere størrelsen innenfor det regelverket gir rom for.

Kommunestyret velger sin egen leder, ordføreren, som representerer kommunen utad og leder møtene. I tillegg velges gjerne et formannskap eller kommunestyrekomiteer som forbereder saker før de kommer til endelig avstemning i kommunestyret. Dette minner om måten Stortinget bruker komiteer til å forberede saker før plenumsbehandling.

Hva bestemmer kommunestyret?

Kommunestyret har det øverste ansvaret for alt kommunen driver med. De viktigste oppgavene er:

• Vedta kommunens årlige budsjett og økonomiplan
• Fastsette lokale skatter og avgifter innenfor nasjonale rammer
• Vedta arealplaner og reguleringsplaner for hvordan kommunen skal bygges ut
• Bestemme overordnet organisering av skole, barnehage, helse- og omsorgstjenester
• Velge ordfører, formannskap og medlemmer til ulike utvalg og styrer

Mye av det daglige arbeidet delegeres videre til administrasjonen, ledet av en rådmann eller kommunedirektør, men de store, prinsipielle avgjørelsene skal alltid tilbake til kommunestyret.

Hvordan velges kommunestyret?

Kommunestyret velges ved kommunestyre- og fylkestingsvalg, som holdes samtidig hvert fjerde år, midt mellom hvert stortingsvalg. Alle med stemmerett i kommunen kan delta – se hvem som har stemmerett i artikkelen om stemmerett. Setene fordeles mellom partiene etter hvor mange stemmer de får, og velgerne kan i tillegg påvirke hvilke personer på listene som blir valgt gjennom å stryke og kumulere kandidater.

Fordi ingen enkelt parti sjelden får rent flertall alene, må partiene ofte samarbeide for å få flertall for budsjett og viktige saker. Dette kan ligne på hvordan man på nasjonalt nivå snakker om koalisjonsregjeringer, men i kommunestyret handler det oftere om sak-til-sak-samarbeid enn om en fast styringskoalisjon.

Kommunestyret og administrasjonen

Kommunestyret er det politiske nivået – de vedtar mål og rammer. Den daglige gjennomføringen ligger hos administrasjonen, som ledes av en kommunedirektør (tidligere ofte kalt rådmann). Denne arbeidsdelingen ligner prinsippet bak offentlig forvaltning ellers: politikerne bestemmer retningen, mens fagfolk i administrasjonen setter vedtakene ut i livet.

Kommunestyret kan opprette faste utvalg – for eksempel for helse og omsorg, eller for plan og bygg – som forbereder og noen ganger avgjør enklere saker på vegne av kommunestyret. De store og prinsipielle sakene, som årsbudsjettet, skal likevel alltid behandles av kommunestyret i sin helhet.

Kommunestyret og fylkeskommunen

Kommunestyret må ikke forveksles med fylkestinget, som er det tilsvarende folkevalgte organet på fylkesnivå. Fylkeskommunen har ansvar for andre oppgaver enn kommunen, blant annet videregående skole og deler av samferdselen. Forskjellen mellom de to nivåene er nærmere forklart i artikkelen om kommune vs. fylke, og fylkesnivået beskrives i artikkelen om fylkeskommunen.

Kommunestyrets rolle er også selve grunnlaget for lokaldemokratiet i Norge – prinsippet om at beslutninger som i størst mulig grad angår lokalsamfunnet, også bør tas av folkevalgte lokalt. Dette prinsippet er nærmere utdypet i artikkelen om lokaldemokrati.

Møter og åpenhet

Kommunestyremøter er som hovedregel åpne for offentligheten, slik at innbyggerne kan følge med på debattene og se hvordan representantene stemmer. Dette henger sammen med prinsippene i offentlighetsloven, som skal sikre innsyn i forvaltningens og folkevalgte organers arbeid. I noen få unntakstilfeller, for eksempel saker som gjelder enkeltpersoners personlige forhold, kan møtet lukkes for publikum.

Et konkret eksempel

Si at en kommune vurderer å bygge en ny skole. Administrasjonen utreder alternativer og kostnader, og saken legges frem for et av kommunestyrets faste utvalg, for eksempel oppvekstutvalget. Utvalget gir sin innstilling videre til formannskapet, som til slutt sender saken til kommunestyret. Der debatterer representantene forslaget, kanskje foreslår enkelte partier endringer i plasseringen eller finansieringen, før kommunestyret til slutt stemmer over den endelige avgjørelsen. Vedtaket er bindende og setter i gang byggeprosessen – akkurat slik et lovvedtak i Stortinget setter i gang en ny ordning nasjonalt.

Ofte stilte spørsmål

Hvor mange sitter i et kommunestyre?

Det varierer med innbyggertallet. Kommuneloven setter minstekrav til antall medlemmer ut fra folketallet, og små kommuner har gjerne et titalls representanter, mens de største byene kan ha over seksti.

Hvem kan bli valgt til kommunestyret?

I hovedsak alle som har stemmerett i kommunen og som stiller på en valgliste ved kommunestyrevalget, kan bli valgt inn. Se mer om hvem som har stemmerett i artikkelen om stemmerett.

Hva er forskjellen på kommunestyret og formannskapet?

Kommunestyret er det øverste organet med alle valgte representanter. Formannskapet er et mindre utvalg valgt av og blant kommunestyrets medlemmer, som blant annet forbereder budsjettsaker og kan ha delegert myndighet i enkelte typer saker.

Kan kommunestyret overprøves?

Kommunestyrets vedtak kan i noen tilfeller klages inn eller overprøves av statlige myndigheter, for eksempel statsforvalteren, dersom vedtaket bryter med lov eller nasjonale rammer. Se mer i artikkelen om statsforvalteren.

Hvor lenge sitter et kommunestyre?

En valgperiode varer fire år, samtidig med perioden for fylkestingene, og nytt kommunestyre velges ved hvert kommune- og fylkestingsvalg.