Hva er kjøpsloven?

Av Nyhetsbloggen-redaksjonen · Oppdatert juli 2026

Kjøpsloven er den norske loven som regulerer rettigheter og plikter når varer kjøpes og selges – hva selgeren skal levere, hva som skjer ved feil ved varen, og hvilke krav kjøperen kan gjøre gjeldende.

De aller fleste tenker ikke over at det finnes en egen lov for kjøp og salg – helt til noe går galt. Kjøper du en brukt gressklipper som viser seg å ikke virke, eller selger du en gjenstand som senere viser seg å ha en skjult feil, er det kjøpsloven som avgjør hvem sin risiko det er, og hva den andre parten kan kreve.

Loven fastsetter blant annet når risikoen for varen går over fra selger til kjøper, hva som regnes som en mangel, og hvilke misligholdsbeføyelser – altså rettslige reaksjoner – kjøperen har krav på. Det kan være retting, omlevering, prisavslag, heving av kjøpet eller erstatning.

Det er viktig å skille kjøpsloven fra forbrukerkjøpsloven. Kjøpsloven gjelder i utgangspunktet kjøp mellom næringsdrivende (såkalt kommersielt kjøp) og mellom private, mens forbrukerkjøpsloven gjelder når en forbruker kjøper fra en profesjonell selger – da gjelder gjerne strengere regler til fordel for forbrukeren. En grundigere forklaring på selve loven, med referanser til lovteksten og rettspraksis, finner du hos kjøpsloven.

Hva regulerer kjøpsloven?

Kjøpsloven regulerer avtaler om kjøp av løsøregjenstander – altså fysiske ting som ikke er fast eiendom. Den dekker blant annet:

• Når og hvordan varen skal leveres.
• Når risikoen for varen (for eksempel ved tap eller skade under transport) går over fra selger til kjøper.
• Hva som regnes som en mangel ved varen.
• Hvilke krav kjøperen kan stille dersom varen har en mangel, eller dersom selgeren ikke leverer i tide.
• Hva som skjer dersom kjøperen ikke betaler eller ikke henter varen som avtalt.

Loven er det som juridisk kalles deklaratorisk – den kan i stor grad fravikes ved avtale mellom partene, i alle fall når begge er næringsdrivende. Har partene avtalt noe annet i kontrakten, går som hovedregel avtalen foran lovens regler. Overfor forbrukere er handlingsrommet snevrere, siden forbrukerkjøpsloven da ofte kommer i tillegg eller i stedet.

Hva regnes som en mangel?

En mangel foreligger når varen ikke er slik den etter avtalen skulle vært. Det kan handle om at varen ikke fungerer som forutsatt, at den avviker fra det som ble beskrevet i annonsen eller avtalen, at den mangler deler eller egenskaper kjøperen med rette kunne forvente, eller at selgeren har gitt uriktige eller villedende opplysninger.

Loven ser også hen til hva slags vare det er snakk om. En brukt gjenstand vil normalt tåle mer slitasje og noen flere feil enn en ny vare, uten at det regnes som en mangel i lovens forstand.

Hva kan kjøperen kreve ved en mangel?

Dersom varen har en mangel, gir kjøpsloven kjøperen flere mulige reaksjoner, ofte kalt misligholdsbeføyelser:

• Retting: selgeren utbedrer feilen for egen regning.
• Omlevering: kjøperen får en ny, feilfri vare i stedet.
• Prisavslag: prisen settes ned slik at den står i forhold til mangelen.
• Heving: kjøpet kanselleres, og partene tilbakeleverer det de har mottatt – dette krever normalt at mangelen er vesentlig.
• Erstatning: kjøperen kan i visse tilfeller kreve dekket økonomisk tap som følge av mangelen.

Hvilken reaksjon som er aktuell, avhenger av hvor alvorlig mangelen er, og om den kan rettes innen rimelig tid.

Hva er reklamasjonsplikten?

Oppdager kjøperen en mangel, må hun reklamere – altså varsle selgeren – innen rimelig tid etter at hun oppdaget eller burde ha oppdaget forholdet. I tillegg finnes det en absolutt yttergrense for hvor lenge etter kjøpet man kan reklamere, uavhengig av når feilen ble oppdaget. Reklamerer kjøperen for sent, kan retten til å gjøre mangelen gjeldende falle bort. Dette henger sammen med den generelle foreldelsen av krav i norsk rett, som setter tidsfrister for når krav kan gjøres gjeldende.

Et norsk eksempel

Tenk deg at en håndverksbedrift kjøper en brukt gravemaskin av et annet firma. Kort tid etter viser det seg at motoren har en alvorlig og skjult feil som selgeren ikke opplyste om. Bedriften reklamerer skriftlig så snart feilen oppdages. Fordi mangelen er vesentlig og ikke kan rettes innen rimelig tid, kan kjøperen kreve kjøpet hevet – gravemaskinen leveres tilbake, og kjøpesummen betales tilbake. Alternativt kan partene bli enige om et prisavslag som gjenspeiler kostnaden ved å reparere feilen.

Hadde i stedet en privatperson kjøpt maskinen fra en profesjonell forhandler til privat bruk, ville forbrukerkjøpsloven kommet inn og gitt kjøperen et sterkere vern, blant annet med lengre reklamasjonsfrister og en presumsjon om at mangler som viser seg tidlig etter kjøpet, forelå allerede ved leveringen.

Hvordan henger kjøpsloven sammen med andre regler?

Kjøpsloven er en del av det bredere rettsstatlige rammeverket som skal sikre forutsigbarhet i avtaleforhold. Blir en tvist om kjøp ikke løst i minnelighet, kan den bringes inn for domstolene – ofte starter en slik sivil sak i forliksrådet før den eventuelt går videre til tingretten. En kjøpstvist er et typisk eksempel på det som juridisk kalles en sivil sak, til forskjell fra en straffesak.

Får en part en rettskraftig dom for et pengekrav som ikke betales frivillig, kan kravet i siste instans inndrives med hjelp fra namsmannen. Trenger man juridisk bistand i en kjøpstvist man ikke har råd til selv, finnes det ordninger med fri rettshjelp for dem som fyller vilkårene.

Ofte stilte spørsmål

Gjelder kjøpsloven når jeg kjøper noe privat av en annen privatperson?

Ja, kjøp mellom privatpersoner reguleres i utgangspunktet av kjøpsloven, med mindre partene har avtalt andre vilkår seg imellom.

Hva er forskjellen på kjøpsloven og forbrukerkjøpsloven?

Forbrukerkjøpsloven gjelder når en forbruker kjøper en vare av en næringsdrivende, og gir forbrukeren et sterkere vern enn kjøpsloven. Kjøpsloven gjelder kjøp mellom næringsdrivende og mellom private.

Kan selger og kjøper avtale seg bort fra kjøpsloven?

I stor grad ja, siden loven er deklaratorisk og kan fravikes ved avtale – særlig i kjøp mellom næringsdrivende. Overfor forbrukere er adgangen til å avtale seg bort fra vernet mer begrenset.

Hva skjer hvis jeg ikke reklamerer i tide?

Reklamerer man ikke innen rimelig tid etter at mangelen ble eller burde vært oppdaget, kan retten til å gjøre mangelen gjeldende falle bort, selv om mangelen faktisk foreligger.

Må en tvist om kjøpsloven alltid avgjøres i retten?

Nei, de fleste kjøpstvister løses ved forhandling mellom partene. Kommer partene ikke til enighet, kan saken bringes inn for forliksrådet og eventuelt tingretten.