Hva er fri rettshjelp?

Av Nyhetsbloggen-redaksjonen · Oppdatert juli 2026

Fri rettshjelp er en statlig ordning som helt eller delvis dekker utgifter til advokat og rettssak for personer som ikke har økonomi til å ivareta sine juridiske rettigheter selv.

Navnet kan misforstås – «fri» betyr ikke at alle får gratis advokat i alle saker. Ordningen er behovsprøvd og saklig avgrenset: den gjelder bestemte sakstyper, og som regel må inntekten og formuen din ligge under bestemte grenser for at du skal ha krav på støtte.

Tanken bak ordningen er enkel: rettssikkerhet skal ikke være forbeholdt dem som har råd til advokat. Uten en slik ordning ville mange latt være å forfølge en berettiget sak – for eksempel en barnefordelingssak eller en klage på et vedtak fra det offentlige – fordi kostnadene ved juridisk bistand ville vært for høye.

Fri rettshjelp deles gjerne i to hovedformer: fritt rettsråd, som er bistand og rådgivning før en sak eventuelt havner i retten, og fri sakførsel, som er dekning av advokatutgifter under selve rettssaken. I tillegg finnes det ordninger uten behovsprøving i enkelte alvorlige sakstyper, som overfor voldsofre og i barnevernssaker.

Hvem kan få fri rettshjelp?

Retten til fri rettshjelp avhenger av to ting: hvilken type sak det gjelder, og din økonomiske situasjon. Loven lister opp bestemte sakstyper hvor rettshjelp kan innvilges, blant annet:

• Saker om forvaltningsvedtak som er svært inngripende, for eksempel tvangsvedtak i barnevernet
• Familiesaker, som barnefordeling, samvær og skilsmisseoppgjør
• Saker om oppsigelse eller avskjed i arbeidsforhold
• Personskadesaker og erstatning etter vold eller overgrep
• Klage på avslag på trygdeytelser og enkelte andre offentlige ytelser
• Utlendingssaker, som asylsaker

For de fleste av disse sakene stilles det krav til inntekt og formue. Grensene fastsettes av staten og endres over tid, så de konkrete beløpene finner du hos Statsforvalteren eller i rettshjelpsloven – noe som gjør at du bør sjekke gjeldende grense når du søker, i stedet for å stole på tall du har hørt tidligere.

Fritt rettsråd og fri sakførsel – hva er forskjellen?

Fritt rettsråd er juridisk bistand og veiledning før en eventuell rettssak – for eksempel hjelp til å forstå et vedtak, skrive en klage, eller vurdere om saken bør bringes videre. Dette kan gis av en advokat eller andre med bevilling til å gi rettshjelp.

Fri sakførsel gjelder når saken faktisk føres for domstolen, altså for eksempel i tingretten eller lagmannsretten. Da dekkes advokatens salær helt eller delvis, og staten kan også dekke enkelte sakskostnader som rettsgebyr.

I begge tilfeller kan det bli krav om egenandel, avhengig av inntekten din. Egenandelen er ment å bidra noe til kostnaden uten at den blir en reell hindring for dem med lav inntekt.

Hvordan søker man om fri rettshjelp?

Søknad om fritt rettsråd sendes vanligvis til Statsforvalteren i det fylket du bor i, ofte med bistand fra en advokat som fyller ut søknaden for deg. Søknad om fri sakførsel behandles normalt av domstolen som har saken, siden retten allerede kjenner sakens innhold.

Du må dokumentere økonomien din – typisk siste skattemelding eller annen inntektsdokumentasjon – slik at det kan vurderes om du er under inntekts- og formuesgrensen. I noen sakstyper, som visse voldsofre- og barnevernssaker, gis rettshjelp uten behovsprøving fordi lovgiver har vurdert at situasjonen i seg selv gjør det urimelig å stille økonomiske krav.

Hva dekker ikke fri rettshjelp?

De aller fleste sivile tvister – som naboer i strid om et gjerde, eller en handelstvist mellom to bedrifter – faller utenfor ordningen. Der må partene som hovedregel dekke egne advokatutgifter selv, eventuelt bruke forliksrådet som et rimeligere og enklere alternativ før en eventuell rettssak.

I straffesaker er situasjonen annerledes: den som er siktet eller tiltalt har ofte rett til en forsvarer betalt av det offentlige, uavhengig av egen økonomi, fordi dette reguleres av andre regler enn den ordinære fri rettshjelpsordningen. Fornærmede i alvorlige straffesaker kan på sin side ha rett til en bistandsadvokat, betalt av staten.

Mange har også rettshjelpsforsikring gjennom innboforsikringen sin, som kan dekke advokatutgifter i en del sivile tvister. Denne er uavhengig av den offentlige fri rettshjelpsordningen, og det er vanlig at forsikringen må benyttes først dersom den dekker saken.

Hvorfor finnes ordningen?

Fri rettshjelp henger tett sammen med prinsippet om at alle skal være like for loven. Dersom bare de med god råd kunne føre en sak for retten eller klage på et urettmessig vedtak, ville rettssikkerheten i praksis vært ulikt fordelt. Ordningen skal dempe denne skjevheten i et utvalg saker der konsekvensene for den enkelte kan være svært store – som å miste omsorgen for barn, bli utvist fra landet, eller stå uten inntekt etter en urettmessig oppsigelse.

Samtidig er ordningen ikke ubegrenset. Fordi den koster fellesskapet penger, er den avgrenset til bestemte sakstyper og til dem som faktisk trenger den økonomisk. Diskusjonen om hvor grensene bør gå – hvilke sakstyper som bør omfattes, og hvor høy inntektsgrensen bør settes – er et tilbakevendende tema i norsk rettspolitikk, der noen mener ordningen bør utvides for å styrke rettssikkerheten, mens andre peker på at ressursene også må prioriteres og avgrenses.

Et eksempel

Tenk deg en enslig mor med lav inntekt som er uenig med barnefaren om hvor mye samvær han skal ha med barna. Hun har ikke råd til å betale en advokat selv. Fordi dette er en familiesak som er omfattet av rettshjelpsloven, og fordi inntekten hennes ligger under grensen, kan hun søke Statsforvalteren om fritt rettsråd for å få hjelp til å vurdere saken og eventuelt forhandle med barnefaren. Går saken videre til retten, kan hun også søke om fri sakførsel slik at staten dekker advokatens salær under selve rettssaken, eventuelt mot en egenandel.

Ofte stilte spørsmål

Er fri rettshjelp det samme som gratis advokat?

Ikke nødvendigvis. Ordningen er behovsprøvd, avgrenset til bestemte sakstyper, og det kan komme en egenandel avhengig av inntekten din. Noen svært alvorlige sakstyper er likevel unntatt fra behovsprøving.

Kan jeg få fri rettshjelp i en hvilken som helst sivil sak?

Nei. Loven lister opp bestemte sakstyper, som familiesaker, enkelte trygde- og utlendingssaker og visse arbeidsrettssaker. De fleste ordinære sivile tvister, som nabotvister eller kontraktstvister, faller utenfor.

Hvem behandler søknaden om fri rettshjelp?

Søknad om fritt rettsråd behandles vanligvis av Statsforvalteren, mens søknad om fri sakførsel som regel behandles av domstolen som har saken.

Har jeg krav på forsvarer i en straffesak selv om jeg har god råd?

Ja, retten til forsvarer i straffesaker er regulert av egne regler og henger sammen med uskyldspresumpsjonen og retten til rettferdig rettergang, uavhengig av den ordinære fri rettshjelpsordningen.

Hva skjer hvis jeg har rettshjelpsforsikring gjennom innboforsikringen?

Da må denne forsikringen som regel benyttes først i sivile tvister den dekker, før eventuelle offentlige ordninger vurderes. Rettshjelpsforsikring og fri rettshjelp er to forskjellige ting.