Hva er vetorett?

Av Nyhetsbloggen-redaksjonen · Oppdatert juli 2026

Vetorett er retten fem faste medlemmer av FNs sikkerhetsråd har til å stanse et vedtak alene, uansett hvor mange andre land som stemmer for det.

Ordet veto kommer fra latin og betyr «jeg forbyr». I FN-sammenheng betyr det at ett enkelt «nei» fra Kina, Frankrike, Russland, Storbritannia eller USA er nok til å blokkere en resolusjon i FNs sikkerhetsråd/ – selv om alle de andre 14 medlemmene stemmer ja.

Sikkerhetsrådet er det eneste FN-organet som kan fatte vedtak som er juridisk bindende for alle medlemsland, blant annet om væpnet makt, sanksjoner og fredsbevarende styrker. Nettopp fordi vedtakene er så tunge, fikk de fem stormaktene som vant andre verdenskrig en særrett til å hindre at rådet vedtar noe de er sterkt imot.

De fem landene med vetorett kalles ofte «P5» (Permanent Five). De har faste plasser i rådet, i motsetning til de ti øvrige medlemmene som velges av FNs generalforsamling for to år av gangen og ikke har vetorett.

Hvordan fungerer selve avstemningen?

Sikkerhetsrådet har 15 medlemmer. For at en substansiell resolusjon skal vedtas, trengs minst ni stemmer for – og ingen av de fem faste medlemmene kan stemme imot. Stemmer én av de fem «nei», faller forslaget, uansett hvor mange av de andre ti som stemmer for.

Et viktig unntak er prosedyrespørsmål, altså rene formalitetsavgjørelser om hvordan rådet skal jobbe (for eksempel dagsorden eller møteform). Der gjelder vanlig flertall, og vetoretten kan ikke brukes.

Et annet begrep du kan møte på, er «dobbelt veto»: fordi det først må avgjøres om en sak i det hele tatt er et prosedyrespørsmål eller et substansielt spørsmål, kan et fast medlem i teorien bruke vetoretten to ganger – én gang på selve klassifiseringen og én gang på realitetsspørsmålet.

Hvorfor har akkurat disse fem landene vetorett?

Ordningen ble bestemt da FN ble opprettet i 1945, som en videreføring av strukturen fra de allierte seierherrene etter andre verdenskrig. Tanken var at et effektivt fredssystem forutsatte at stormaktene deltok – og at de ikke ville bli med i en organisasjon der de kunne overkjøres av flertallet i saker de mente rørte ved egne kjerneinteresser.

Kritikere har lenge pekt på at sammensetningen speiler maktforholdene i 1945, ikke dagens verden. Det finnes derfor gjentatte forslag om å utvide antallet faste medlemmer, for eksempel med land som India, Brasil, Tyskland, Japan eller afrikanske stater. En slik reform krever i praksis at et bredt flertall i FNs generalforsamling godkjenner en endring av FN-pakten, samtidig som de fem nåværende vetomaktene selv må ratifisere den – noe som gjør reform svært krevende å få til i praksis.

Hva skjer når vetoretten brukes?

Når et av de fem faste medlemmene stemmer nei, faller resolusjonen – den blir ikke et bindende vedtak. Landet som bruker vetoretten, må formelt begrunne det i møtet, men trenger ikke ha støtte fra noen andre for at nei-stemmen skal telle fullt ut.

Siden 2022 har FNs generalforsamling en fast praksis der den automatisk innkalles til debatt hver gang et veto er brukt i Sikkerhetsrådet, slik at bruken av vetoretten blir synlig og kan diskuteres offentlig, selv om generalforsamlingen selv ikke kan overprøve vedtaket.

Finnes vetorett andre steder enn i FN?

Ja, prinsippet om at én aktør kan blokkere et vedtak finnes flere steder i internasjonal og nasjonal politikk, om enn i andre former. I EU praktiseres for eksempel enstemmighet på enkelte politikkområder, slik at ett medlemsland i realiteten kan stanse et vedtak. Norge er ikke EU-medlem og har derfor ingen stemme eller vetorett i EUs organer, men forholder seg til deler av regelverket gjennom EØS-avtalen/.

Et konkret eksempel

Tenk deg at Sikkerhetsrådet behandler en resolusjon som fordømmer en bestemt militær handling og krever umiddelbar våpenhvile. 14 av de 15 medlemmene stemmer for. Men ett av de fem faste medlemmene – la oss si det landet resolusjonen retter seg mot, eller en nær alliert av dette landet – stemmer imot. Da faller resolusjonen, selv med et overveldende flertall bak seg. Rådet kan i stedet velge å vedta en svakere uttalelse som ikke krever avstemning, eller saken kan løftes til debatt i generalforsamlingen, som riktignok kan uttale seg politisk, men ikke fatte bindende vedtak på samme måte som Sikkerhetsrådet.

Dette er en gjentakende dynamikk i internasjonal politikk: vetoretten brukes oftest nettopp i saker der en vetomakt selv, eller en nær alliert, er direkte involvert i konflikten som behandles.

Hvordan henger dette sammen med resten av FN-systemet?

Sikkerhetsrådet er bare ett av flere FN-organer. FNs sikkerhetsråd/ har hovedansvaret for internasjonal fred og sikkerhet, mens generalforsamlingen behandler et bredere sett av saker uten vetorett. Vedtak i Sikkerhetsrådet kan blant annet omfatte økonomiske sanksjoner/ mot stater, mandat for fredsbevarende styrker eller autorisasjon av militærmakt. Saker som gjelder brudd på folkeretten kan også ende opp for internasjonale domstoler, som er nærmere beskrevet i artikkelen om domstolene i Haag/. Norge selv er ikke fast medlem av Sikkerhetsrådet, men har ved flere anledninger sittet som valgt medlem for en toårsperiode, og deltar for øvrig aktivt i FN-arbeid gjennom blant annet NATO-medlemskapet/ og bilateralt diplomatisk samarbeid, se også forskjellen mellom ambassade og konsulat/.

Ofte stilte spørsmål

Hvem har vetorett i FN?

De fem faste medlemmene av Sikkerhetsrådet: Kina, Frankrike, Russland, Storbritannia og USA. Dette er de eneste landene med denne retten; de ti valgte medlemmene av rådet har den ikke.

Kan vetoretten fjernes eller reformeres?

I teorien ja, men det krever en endring av FN-pakten, som må godkjennes av et bredt flertall av FNs medlemsland og deretter ratifiseres av alle de fem nåværende vetomaktene selv. Det gjør en slik reform svært krevende å gjennomføre i praksis, og det finnes derfor ingen konkret tidsplan for en eventuell endring.

Betyr et veto at hele saken er død for alltid?

Nei, ikke nødvendigvis. Sikkerhetsrådet kan senere behandle en ny eller endret resolusjon om samme tema, og saken kan også løftes til debatt i FNs generalforsamling, selv om generalforsamlingen ikke kan fatte like bindende vedtak.

Har vetoretten blitt brukt ofte?

Ja, vetoretten er brukt et betydelig antall ganger siden 1945, av samtlige fem faste medlemmer på ulike tidspunkt. Hvor ofte den brukes varierer mye med den internasjonale situasjonen; historisk er den brukt oftest i saker som direkte berører en av stormaktenes egne interesser eller nære allierte.

Er vetorett det samme som å ha flertall i rådet?

Nei. Flertall betyr at et forslag har støtte fra minst ni av de 15 medlemmene. Vetorett er noe annet: den lar ett enkelt fast medlem stanse et forslag uansett hvor stort flertallet ellers er, så lenge de ni stemmene ikke inkluderer et nei fra et av de fem faste medlemmene.