Hva var okkupasjonen av Norge?

Av Nyhetsbloggen-redaksjonen · Oppdatert juli 2026

Okkupasjonen av Norge var perioden fra 9. april 1940 til 8. mai 1945 da Nazi-Tyskland hadde militær kontroll over landet, styrte gjennom et innsatt regime og møtte motstand fra en sivil og militær motstandsbevegelse.

9. april 1940 angrep tyske styrker Norge uten forvarsel, som del av et større felttog i Nord-Europa under andre verdenskrig. Norge var offisielt nøytralt, men den strategiske beliggenheten – med lang kystlinje og isfrie havner mot Nord-Atlanteren – gjorde landet viktig for Tyskland, blant annet for å sikre skipsruter for jernmalm fra Sverige.

Kampene om Norge varte i litt over to måneder. Kong Haakon VII, regjeringen og store deler av Stortinget forlot Oslo samme dag som angrepet kom, og etter kamper nord i landet dro de videre til Storbritannia i juni 1940. Der etablerte de en eksilregjering som fortsatte å representere Norge overfor de allierte gjennom hele krigen. Kongens rolle under krigen – å nekte å utnevne en regjering utpekt av okkupantene – ble et samlende symbol for motstanden, og henger sammen med kongens rolle i dag som en overveiende seremoniell, men ikke betydningsløs, institusjon.

Mens kongefamilien og regjeringen var i eksil, ble Norge okkupert og styrt innenfra av tyske myndigheter i samarbeid med det norske nazistpartiet Nasjonal Samling (NS), ledet av Vidkun Quisling. Navnet hans er siden blitt et internasjonalt begrep for en person som samarbeider med en okkupasjonsmakt mot sitt eget land.

Hvordan ble Norge styrt under okkupasjonen?

Den øverste tyske myndigheten var en sivil rikskommissær, med Josef Terboven i spissen, som styrte ved siden av den tyske Wehrmacht-kommandoen. NS fikk etter hvert kontroll over sentrale departementer, men landet var i praksis underlagt tysk militær og politisk kontroll gjennom hele krigen. Norske institusjoner ble omgjort eller satt under press: fagforeninger, kirke, skole og presse ble forsøkt nazifisert, noe som møtte utstrakt sivil motstand.

Grunnloven og de ordinære styringsorganene fungerte ikke som normalt i denne perioden – Stortinget kunne ikke tre sammen fritt, og den demokratiske styringskjeden beskrevet i artikler om hvordan Stortinget fungerer og hva regjeringen gjør lå i realiteten brakk til frigjøringen. Eksilregjeringen i London forsøkte å opprettholde et lovlig statsapparat utenfor landets grenser, med kongen som en formell øverste myndighet.

Motstandsbevegelsen og hjemmefronten

Motstanden mot okkupasjonen tok flere former. Den sivile motstanden – ofte kalt hjemmefronten – omfattet blant annet lærere som nektet å undervise etter nazifisert læreplan, prester som brøt med et statskirkelig apparat under press, og en utstrakt illegal presse som spredte nyheter uavhengig av den sensurerte offisielle informasjonen.

Den militære motstanden organiserte sabotasjeaksjoner, etterretning for de allierte og forberedelser til en eventuell frigjøringskamp. Mange nordmenn flyktet også til Sverige eller Storbritannia for å delta i den norske militære innsatsen i eksil. Denne kombinasjonen av sivil og militær motstand er en sentral del av norsk krigshistorie og har preget landets selvforståelse i etterkrigstiden.

Hva skjedde med jødene og andre forfulgte grupper?

Okkupasjonen fikk også en brutal side rettet mot bestemte grupper. Norske jøder ble registrert, fratatt eiendom og deportert til konsentrasjonsleirer i Tyskland og Polen, der de aller fleste ble drept. Deportasjonene ble gjennomført med bistand fra deler av det norske politiapparatet under NS-styret. Denne delen av historien regnes i dag som et av de mørkeste kapitlene i norsk historie, og er siden gransket og anerkjent offisielt av norske myndigheter. Handlinger av denne typen faller inn under det folkeretten senere har definert som krigsforbrytelser, og mye av dagens internasjonale regelverk på området ble utviklet nettopp som en reaksjon på andre verdenskrig.

Hvordan tok okkupasjonen slutt?

Tyskland kapitulerte 8. mai 1945, og de tyske styrkene i Norge overga seg samme dag uten videre kamphandlinger i landet. Kong Haakon og regjeringen vendte hjem sommeren 1945, og den ordinære forfatningsmessige styringen ble gjenopprettet. Selve frigjøringsdagen og gjenreisningen av landet i årene etterpå er nærmere beskrevet i artikkelen om frigjøringen i 1945.

Etter frigjøringen fulgte det såkalte landssvikoppgjøret, der personer som hadde samarbeidet med okkupasjonsmakten ble stilt for retten. Vidkun Quisling ble dømt til døden og henrettet i 1945. Oppgjøret omfattet titusener av saker og er fortsatt gjenstand for historisk og juridisk debatt om hvor rettferdig og grundig det ble gjennomført, uten at det er dette nettstedets rolle å ta stilling i den debatten.

Hvilken betydning fikk okkupasjonen for etterkrigstidens Norge?

Erfaringen fra 1940–45 preget norsk utenriks- og sikkerhetspolitikk sterkt i tiårene som fulgte. Norge forlot sin tradisjonelle nøytralitetslinje og ble et av grunnleggerlandene i NATO i 1949, nettopp fordi okkupasjonen hadde vist at nøytralitet alene ikke var nok til å hindre angrep. Gjenoppbyggingen av norsk økonomi etter krigen fikk også et løft gjennom Marshallhjelpen fra USA. Okkupasjonstiden regnes i dag som en av de mest formative periodene i moderne norsk historie, og minnes hvert år gjennom feiringen av 17. mai, som fra 1945 av fikk en ny betydning som frigjøringsmarkering i tillegg til grunnlovsdagen.

Ofte stilte spørsmål

Hvorfor angrep Tyskland Norge i 1940?

Norge hadde stor strategisk verdi for Tyskland på grunn av kystlinjen mot Nord-Atlanteren og betydningen for skipsfarten av jernmalm fra Sverige. Kontroll over norske havner ga også Tyskland baser lenger ut mot Atlanterhavet i kampen mot britiske og allierte styrker.

Hva var Nasjonal Samling?

Nasjonal Samling (NS) var det norske nazistpartiet, ledet av Vidkun Quisling, som samarbeidet med den tyske okkupasjonsmakten og fikk kontroll over deler av den sivile forvaltningen under krigen.

Hvor var kongen og regjeringen under okkupasjonen?

Kong Haakon VII og regjeringen forlot Norge i juni 1940 og etablerte en eksilregjering i London, som fortsatte å representere Norge overfor de allierte gjennom hele krigen.

Hva var landssvikoppgjøret?

Landssvikoppgjøret var den rettslige oppfølgingen etter frigjøringen, der personer som hadde samarbeidet med okkupasjonsmakten ble stilt til ansvar. Det omfattet et stort antall saker og er fortsatt omdiskutert i historisk sammenheng.

Når og hvordan tok okkupasjonen slutt?

Okkupasjonen tok slutt 8. mai 1945, da Tyskland kapitulerte og de tyske styrkene i Norge overga seg uten ytterligere kamphandlinger i landet.