Hva er Sametinget?

Av Nyhetsbloggen-redaksjonen · Oppdatert juli 2026

Sametinget er et folkevalgt organ for den samiske befolkningen i Norge, opprettet for å styrke samisk språk, kultur og samfunnsliv – men det er ikke en egen lovgivende forsamling på linje med Stortinget.

De fleste har hørt om Sametinget i nyhetene, men færre vet nøyaktig hva det er og hva det kan bestemme. Enkelt forklart er Sametinget et eget parlament som samer i Norge velger representanter til, på samme måte som andre velgere velger representanter til Stortinget. Forskjellen er at Sametinget ikke lager lover for hele landet, og at det bare den som er innført i det samiske manntallet kan stemme ved valget.

Sametinget ble opprettet fordi samene er anerkjent som urfolk i Norge, med en egen historie, egne språk og egen kultur som går forut for etableringen av den norske staten. Formålet er å gi samene reell innflytelse over saker som særlig angår dem selv, slik som samisk språk, kultur, næringer som reindrift, og forvaltning av samiske interesser i arealsaker.

Sametinget har sitt eget bygg i Karasjok og fungerer som en kombinasjon av folkevalgt forsamling og forvaltningsorgan. Det har en president som leder arbeidet, og et sametingsråd som fungerer litt som en regjering for tinget. Representantene møtes i plenum for å behandle saker og fatte vedtak, omtrent som i Stortinget.

Hvorfor har samene sitt eget ting?

Samene bor spredt over store deler av Norge, Sverige, Finland og Russland, og har levd i disse områdene lenge før nasjonalstatene som i dag deler landområdet mellom seg, ble til. Som urfolk har samene et folkerettslig grunnlag for særskilt beskyttelse av språk, kultur og levesett, blant annet gjennom internasjonale konvensjoner Norge har sluttet seg til.

Norge var det første landet i verden til å opprette et samisk sameting, og det norske Sametinget åpnet i 1989. Bakgrunnen var blant annet flere tiår med politisk mobilisering fra samisk hold, der kravet om selvbestemmelse i egne saker sto sentralt. Sametinget bygger også på Grunnlovens bestemmelse om at staten skal legge forholdene til rette for at den samiske folkegruppen kan sikre og utvikle sitt språk, sin kultur og sitt samfunnsliv.

Hva slags makt har Sametinget?

Det er viktig å forstå at Sametinget ikke er en lovgivende forsamling. Det er Stortinget som vedtar lover som gjelder alle innbyggere i Norge, samer inkludert. Sametinget har i stedet en kombinasjon av tre typer myndighet:

• Forvaltningsmyndighet: Sametinget forvalter tilskuddsordninger og virkemidler på flere samfunnsområder, blant annet innen samisk språk, kultur, næringsutvikling og opplæring.
• Rådgivende og konsultasjonsmyndighet: Norske myndigheter har plikt til å konsultere Sametinget i saker som kan påvirke samiske interesser direkte, slik som arealbruk, ressursforvaltning og lovarbeid som berører samene.
• Politisk talerør: Sametinget fungerer som en offisiell stemme for samiske interesser overfor regjeringen, Stortinget og internasjonale organer.

Hvem kan stemme til Sametinget?

Bare personer som er innført i det samiske valgmanntallet kan delta i valg til Sametinget. For å bli innført i manntallet må man erklære selv at man oppfatter seg som same, og oppfylle bestemte kriterier knyttet til språk eller slektskap – for eksempel at man selv, en forelder eller en besteforelder har eller har hatt samisk som hjemmespråk. Dette er en frivillig registrering, ikke noe man automatisk blir en del av.

Valget til Sametinget holdes normalt samtidig med stortingsvalget, hvert fjerde år. Landet er delt inn i valgkretser, og representantene velges gjennom forholdstallsvalg, på samme prinsipp som ved stortingsvalg, der stemmene omregnes til mandater etter hvor mange stemmer de ulike listene får i den enkelte valgkrets.

Sametingets forhold til norske myndigheter

Selv om Sametinget ikke er en del av den ordinære regjering- og stortingsstrukturen, har det en formalisert samhandling med staten. Konsultasjonsplikten innebærer at statlige myndigheter – departementer, direktorater og Stortinget – skal ta kontakt med Sametinget før beslutninger som kan påvirke samiske interesser direkte, blir fattet. Målet er å komme fram til enighet, men konsultasjonene gir ikke Sametinget vetorett; til syvende og sist er det norske myndigheter som fatter det endelige vedtaket. Ordningen minner om en høring, men konsultasjonsplikten er en sterkere og mer formalisert prosess enn en vanlig høringsrunde.

Dette systemet er omdiskutert. Noen mener konsultasjonsordningen gir samene reell innflytelse på linje med det som følger av urfolksretten. Andre mener ordningen i praksis blir for svak, fordi staten kan gå videre med et vedtak selv om Sametinget er uenig. Dette er en løpende debatt som gjentatte ganger har vært tema i store samfunnssaker, blant annet i konflikter om arealbruk i tradisjonelle samiske områder.

Hva jobber Sametinget konkret med?

I praksis strekker Sametingets ansvarsområder seg over flere felt, på samme måte som andre deler av offentlig forvaltning løser konkrete oppgaver innenfor sitt felt. De viktigste er:

• Forvaltning av tilskudd til samisk språkarbeid, samiske medier og samisk kulturliv.
• Opplæring og læremidler på samisk, i samarbeid med utdanningsmyndighetene.
• Rådgivning i saker om reindrift, fiske og andre samiske næringer.
• Høringsuttalelser til lovforslag og planer som berører samiske områder og rettigheter.
• Internasjonalt samarbeid med samiske organer i Sverige og Finland, blant annet gjennom Samisk parlamentarisk råd.

Et konkret eksempel: arealsaker

Et typisk eksempel på hvordan Sametinget fungerer i praksis, er en sak om utbygging i et område som brukes til reindrift. Når en kommune eller en utbygger planlegger et større tiltak – for eksempel en vindkraftpark eller en veiutbygging – i et område med samiske reindriftsinteresser, utløser dette som regel konsultasjonsplikten. Sametinget blir da invitert til å gi sine synspunkter før planen godkjennes endelig.

Sametinget kan i slik sak påpeke konsekvenser for beiteland, flyttleier og reindriftsnæringens langsiktige drift, og be om endringer eller avbøtende tiltak. Dersom myndighetene og Sametinget ikke blir enige, er det likevel de ordinære vedtaksmyndighetene – for eksempel departementet eller kommunen – som til slutt bestemmer utfallet. Dette illustrerer godt både hvilken innflytelse Sametinget har, og hvor grensen for denne innflytelsen går.

Ofte stilte spørsmål

Er Sametinget det samme som en egen regjering for samene?

Nei. Sametinget har et eget råd som leder det daglige arbeidet, litt på samme måte som en regjering leder forvaltningen, men Sametinget har ikke myndighet til å vedta lover som gjelder for hele befolkningen. Den lovgivende makten i Norge ligger hos Stortinget.

Kan alle nordmenn stemme ved sametingsvalg?

Nei, bare de som er registrert i det samiske valgmanntallet kan stemme. Registreringen er frivillig og krever at man selv opplever seg som same og oppfyller bestemte tilknytningskrav knyttet til språk eller slekt.

Har Sametinget vetorett overfor Stortinget eller regjeringen?

Nei. Sametinget skal konsulteres i saker som særlig angår samiske interesser, og målet med konsultasjonene er å oppnå enighet, men Sametinget kan ikke stanse et vedtak alene. Endelig beslutningsmyndighet ligger hos ordinære norske myndigheter.

Finnes det tilsvarende sameting i andre land?

Ja. Sverige og Finland har også egne sameting for sin samiske befolkning. De tre sametingene samarbeider blant annet gjennom Samisk parlamentarisk råd, som tar opp saker av felles samisk interesse på tvers av landegrensene.

Hvor ofte er det valg til Sametinget?

Valg til Sametinget holdes hvert fjerde år, normalt samtidig med stortingsvalget, slik at velgere som er registrert i det samiske manntallet kan avgi begge stemmer samme dag.