Hva er et monopol?

Av Nyhetsbloggen-redaksjonen · Oppdatert juli 2026

Et monopol er en markedssituasjon der én eneste aktør har enerett på å tilby en vare eller tjeneste, uten reell konkurranse fra andre selgere.

Ordet kommer fra gresk og betyr omtrent «alene å selge». Når et selskap eller en offentlig virksomhet har monopol, er det ingen andre kundene kan gå til dersom de er misfornøyde med prisen, kvaliteten eller servicen. Dette skiller seg fra et vanlig marked, der flere tilbydere konkurrerer om kundene, og der konkurransen normalt presser prisene ned og kvaliteten opp.

Motsatsen til monopol kalles gjerne fri konkurranse eller et konkurranseutsatt marked. Mellom disse ytterpunktene finnes flere mellomformer, som duopol (to store aktører) og oligopol (et fåtall store aktører som dominerer sammen). Et rent monopol, med bare én tilbyder og ingen substitutter i det hele tatt, er relativt sjeldent i praksis – men delvise eller regionale monopoler forekommer oftere.

Fordi en monopolist ikke har konkurrenter å tape kunder til, kan aktøren i prinsippet sette prisen høyere og produsere mindre enn det som ville vært tilfellet i et konkurransemarked. Det er dette som gjør monopoler interessante – og ofte problematiske – i økonomisk politikk, og hvorfor de fleste land har egne lover og tilsyn som skal hindre skadelig markedsmakt.

Hvorfor oppstår monopoler?

Monopoler oppstår av ulike grunner, og det er nyttig å skille mellom dem fordi de vurderes forskjellig av myndighetene.

• Naturlige monopoler: Enkelte tjenester er så kostbare å bygge infrastruktur for at det ikke er samfunnsøkonomisk fornuftig med flere parallelle tilbydere – for eksempel strømnett, vannrør eller jernbanespor. Å bygge to konkurrerende strømnett i samme gate ville vært sløsing med ressurser.
• Lovbestemte monopoler: Staten kan gi én aktør enerett av politiske grunner, ofte for å ivareta helse, kontroll med inntekter eller andre samfunnshensyn.
• Ressurs- eller teknologimonopoler: Et selskap kan ha enerett på en patentert oppfinnelse, en unik råvareforekomst eller annen kunnskap konkurrenter ikke har tilgang til.
• Monopoler skapt gjennom markedsmakt: En aktør kan bli så dominerende, gjennom oppkjøp, stordriftsfordeler eller aggressiv prising, at konkurrenter presses ut av markedet.

Hva er problemet med monopoler?

Den klassiske økonomiske innvendingen mot monopoler er at de kan gi høyere priser og lavere produksjon enn det et konkurransemarked ville gitt. Uten noen som konkurrerer på pris, kvalitet eller innovasjon, har en monopolist mindre insentiv til å holde kostnadene nede eller forbedre produktet sitt. Kundene har heller ingen alternativer å velge bort en dårlig leverandør til fordel for.

Samtidig er ikke alle monopoler skadelige. Naturlige monopoler, som strømnett, gir ofte mer effektiv ressursbruk enn om flere aktører skulle konkurrere om å bygge samme infrastruktur. Løsningen myndighetene da velger, er som regel ikke å tvinge frem konkurranse, men å regulere prisen eller kvaliteten monopolisten kan tilby – slik at kundene likevel skjermes mot urimelig prissetting.

Hvordan reguleres monopoler i Norge?

I Norge er det først og fremst konkurranseloven som setter rammene for hvordan aktører kan opptre i et marked. Loven forbyr blant annet misbruk av dominerende stilling og konkurransebegrensende samarbeid mellom aktører. Det er Konkurransetilsynet som håndhever regelverket, blant annet ved å gripe inn mot fusjoner og oppkjøp som kan svekke konkurransen vesentlig, og ved å undersøke om dominerende selskaper utnytter posisjonen sin urimelig.

For naturlige monopoler, som strømnettselskaper, brukes en annen tilnærming: i stedet for å kreve konkurranse innfører myndighetene prisregulering og tilsyn med inntektene selskapet kan hente inn, slik at monopolstillingen ikke misbrukes til å ta ut urimelig høy fortjeneste. Dette kalles gjerne økonomisk regulering av naturlige monopoler, og er vanlig i bransjer som kraftnett og enkelte deler av jernbanen.

Når det offentlige selv driver et lovbestemt monopol, er begrunnelsen som regel andre samfunnshensyn enn ren markedseffektivitet, og virksomheten er underlagt politisk og forvaltningsmessig kontroll i stedet for konkurranse fra andre selskaper. Dette henger sammen med hvordan statsstøtte og konkurransereglene for øvrig regulerer forholdet mellom det offentlige og markedet.

Monopol, monopson og andre markedsformer

Monopol beskriver en situasjon med bare én selger. Det motsatte begrepet på kjøpersiden kalles monopson – der det bare finnes én kjøper for en vare eller tjeneste, for eksempel når staten er eneste kjøper av en bestemt type utstyr eller tjeneste. Beslektet, men ikke det samme, er oligopol, der et fåtall store aktører dominerer markedet sammen og kan opptre nokså likt en monopolist dersom de i praksis unngår å konkurrere hardt mot hverandre. Dette henger igjen sammen med hvordan markeder for aksjer og selskaper fungerer, ettersom dominerende selskaper ofte er store, børsnoterte aktører.

Det finnes også begrepet kartell, som ikke er et monopol i seg selv, men en ulovlig avtale mellom flere selvstendige aktører om å opptre som om de var ett – for eksempel ved å avtale priser seg imellom. Slike avtaler rammes hardt av konkurranseloven nettopp fordi de kunstig skaper monopollignende virkning uten at det finnes noen samfunnsøkonomisk begrunnelse for det.

Et konkret norsk eksempel

Strømnettet er et godt eksempel på et regulert naturlig monopol i Norge. I ditt lokalområde er det normalt bare ett nettselskap som eier og drifter strøm-ledningene og -kablene helt inn til huset ditt – du kan ikke velge et annet selskap til å frakte strømmen din slik du kan velge strømleverandør for selve kraften. Fordi det ville vært svært kostbart og lite effektivt å bygge flere parallelle strømnett i samme område, er nettselskapet gitt en form for geografisk enerett.

Til gjengjeld er inntektene til nettselskapet strengt regulert av myndighetene, som fastsetter hvor mye selskapet kan ta betalt for nettleien basert på kostnadene ved å drifte og vedlikeholde nettet. Dette er myndighetenes svar på at fri konkurranse ikke er et realistisk eller ønskelig alternativ for denne typen infrastruktur, samtidig som kundene skal skjermes mot at monopolstillingen misbrukes. Se for øvrig hvorfor strømprisen svinger for å forstå forskjellen mellom det regulerte nettleddet og det konkurranseutsatte kraftmarkedet.

Ofte stilte spørsmål

Er alle monopoler ulovlige?

Nei. Det er ikke ulovlig å ha en dominerende eller enerådende stilling i et marked i seg selv. Det som rammes av konkurranseloven, er å misbruke en slik stilling, for eksempel ved å presse ut konkurrenter på urettferdig vis eller sette urimelige priser. Naturlige og lovbestemte monopoler er dessuten ofte bevisst opprettet av samfunnsmessige grunner.

Hva er forskjellen på monopol og oligopol?

Monopol betyr at det bare finnes én tilbyder i markedet. Oligopol betyr at et fåtall store aktører dominerer markedet sammen. Et oligopol kan i praksis oppføre seg nokså likt et monopol dersom de få aktørene unngår å konkurrere hardt mot hverandre, men juridisk og økonomisk regnes de som ulike markedsformer.

Hva gjør Konkurransetilsynet med monopoler?

Konkurransetilsynet fører tilsyn med at dominerende aktører ikke misbruker markedsmakten sin, og kan gripe inn mot fusjoner og oppkjøp som truer med å svekke konkurransen vesentlig i et marked. Tilsynet kan også ilegge gebyrer ved brudd på konkurranseloven.

Hvorfor reguleres strømnettet som et monopol?

Fordi det ville være svært kostbart og lite samfunnsøkonomisk fornuftig å bygge flere parallelle strømnett i samme område. I stedet for konkurranse mellom nettselskaper reguleres inntektene og prisene nettselskapet kan ta, slik at kundene likevel er beskyttet mot urimelig prissetting.

Kan et monopol oppstå av seg selv i et fritt marked?

Ja, gjennom stordriftsfordeler, oppkjøp av konkurrenter eller eneretter på ressurser og teknologi kan én aktør over tid bli så dominerende at konkurrentene forsvinner. Det er nettopp denne typen utvikling konkurranselovgivningen er ment å overvåke og eventuelt gripe inn mot.